Agnes Ravatn: – Sjefer må på Freud-kurs

Tanker rundt me too-bevegelsen satte Agne Ravatn på sporet av en ny roman. – Det er noe som er underkommunisert her, noe vi må snakke mer om, sier hun til NTB.
Innenriks

Da Agnes Ravatn fikk kreft, ble hun mange erfaringer rikere.

– Det var rett og slett en opplevelse, det å være så prisgitt andre på den måten. For meg fikk behandlerne en nesten gudelignende status, jeg ble utrolig opptatt av å være en flink og tapper pasient, forteller Ravatn – som legger til:

– Men så begynte jeg å tenke at min beundring kanskje også var litt merkelig, jeg tenkte at dersom man idealiserer noen i så stor grad, så blir man også litt sårbar, litt lett å utnytte.

Kraften i makten

Agnes Ravatn kom til å tenke på Freud og hans teorier om overføring.

– Freud kaller det overføring, dette som handler om at pasienten nesten ikke kan unngå å forelske seg i terapeuten sin. Min tese er at slik overføring kan oppstå mange andre steder også, der noen har makt over en annen. Det kan være på sykehuset eller i kontorlandskapet, på et filmsett eller på universitetet, sier Ravatn – som mener at Freuds begrep bør få en plass i me too-debatten:

– Det kan være at den beundrende part sender ut signaler som er helt lik dem man sender ut når man er forelsket. Skal du ha makt over andre mennesker, er det veldig lurt å ha kjennskap til disse mekanismene, alle sjefer burde kurses i Freud, sier Ravatn. Og legger til:

– Dette med overføring er veldig anerkjent og kjent i terapirommet. Men begrepet har manglet helt i me too-debatten. Disse autoritetene som misbruker posisjonen sin. De skal vite bedre. De skal vite at en overordnet får kraft og makt som kan fascinere, uten å utnytte det. Men selvfølgelig skal en sjef kunne innlede et kjærlighetsforhold. Men man må ha dette med asymmetri i alder, makt og posisjon litt i ryggmargen så man ikke utnytter det. Det er forskjell på overføringskjærlighet og forelskelseskjærlighet.

– Grumsete og fascinerende

Ravatn sier det er mye i menneskets psykologi som er grumsete og fascinerende.

– En som har drevet med erotisert overføring kan jo være overbevist om at det er ekte kjærlighet. Men i ettertid føle seg direkte utsatt for overgrep. Det kan gå mange år før man ser hva som var hva.

Agnes Ravatn har ikke skrevet roman siden gjennombruddet med «Fugletribunalet» kom i 2013. Hun har skrevet selvhjelpsbøker, en bok om filosofi samt mange essays. Men nå merket hun at hun hadde «levd» litt, hun hadde noe på hjertet igjen.

– «Dei sju dørene» hadde ikke blitt til uten pasienterfaringen. Men boken er ikke blitt en «sykehistorie», det er bare bakt inn, forteller Ravatn oss. Og vil ikke avsløre for mye. Den nye romanen er nemlig en spenningsroman, en riktig page turner, som handler om en leietaker som forsvinner, en ekspert i greske tragedier og en travel helsebyråd. Bland inn en kynisk legedatter og en veldig mørk hemmelighet, så har du rammene for «Dei sju dørene».

Politikerkoner

– Det er flere koner i romanen, og en annen ting som ligger til grunn for inspirasjonen er at jeg har studert en del politikerkoner som står mannen bi – selv om denne har vært utro så det synger etter. Hvem er disse kvinnene? Er det styrke eller avhengighet som gjør at de står der ved sin manns side, i stormen? Det fascinerer meg veldig, fortsetter Ravatn.

På spørsmål om hvorfor hun har valgt seg en hovedperson som er professor i litteratur og ekspert på greske tragedier, svarer hun:

– Greske tragedier forteller oss at vi mennesker famler i blinde, tilfeldigheter og skjebnen kan plutselig «ramme» oss. Samtidsmennesket vil ha full kontroll, men det greske tragedier så treffende forteller oss er at nei, full kontroll får vi aldri. Det er et av menneskets kår at vi kan rammes av ting – helt utenfor vår kontroll.






(©NTB)