SSB-forsker: – Trump gjør det vanskeligere å spå fremtiden, men vi må jo prøve

SSB spår nedgang i verdensøkonomien og en utflating av den norske økonomien de neste tre årene. En uforutsigbar president i USA kan likevel endre bildet.

Statistisk sentralbyrå la torsdag fram sine prognoser for norsk og internasjonal økonomi fram mot 2022. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix 

Innenriks

– Det kan bli mye verre enn bildet vi skisserer, sier forsker Roger Hammersland ved Statistisk sentralbyrå (SSB) til NTB.

Torsdag la SSB fram sine prognoser for utviklingen i den norske økonomien og verdensøkonomien fram til 2022.

Her spår forskerne at konjunkturoppgangen i Norge, som har vart siden begynnelsen av 2017, trolig vil være over i løpet av neste år. I stedet venter de en utflating av veksten i årene fremover. Årsakene er blant annet lavere oljeinvesteringer, at de venter en nøytral finanspolitikk og at næringsinvesteringene er ventet å synke.

Norge påvirkes også av en internasjonal nedgangskonjunktur. Hammersland er klar på at hva Donald Trump foretar seg den neste tiden, kan få stor innvirkning på verdensøkonomien.

Truet med 100 prosent toll

– Trump gjør det vanskeligere å spå fremtiden, men vi må jo prøve. Vår oppgave er å se inn i krystallkulen, og når vi får så mye informasjon som mulig og strukturerer den, har jeg tro på at vi kan si noe om fremtiden, sier Hammersland.

Han peker på Trumps trusler om å innføre 100 prosent toll på franske varer, og økt toll på europeiske biler og bildeler, som faktorer som kan bidra til ytterligere nedgang i verdensøkonomien.

– Utfallet av handelssamtalene mellom USA og Kina er likevel kanskje det aller viktigste. Får man en større opptrapping av konflikten, har jeg vanskelig for å se for meg at vi ikke får en enda større global nedgangskonjunktur, sier han, og fortsetter:

– På den annen side kan vi få en bedring i situasjonen hvis Trump nedskalerer konflikten og reverserer tollen på kinesiske produkter. Men slik det ser ut i dag, er dette lite sannsynlig.

– Klimafokuset kan bli vekstdempende

Samtidig mener SSB-forsker Hammersland at oppmerksomheten rundt klimaendringene kan påvirke både norsk og internasjonal økonomi.

– Klimafokuset kan bli vekstdempende, og det er kanskje det som må til. Det er jo veksten i økonomien som har vært driveren for forurensingen, og når man legger restriksjoner på forurensingen kan det ha klare veksteffekter, sier Hammersland, og fortsetter:

– Her kommer den norske økonomien, og spørsmålet om hvorfor krona er så svak, inn. Én hypotese her er at krona er en oljevaluta, så når oljeproduksjonen er på vei mot solnedgangen, så er ikke det positivt for den norske valutaen.

Tre ekstra arbeidsdager gir høyere BNP

I prognosene for 2020 spår SSB-forskerne en vekst i brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge på 2,4 prosent.

Noe av årsaken til veksten kan tilskrives at det neste år blir tre flere virkedager, sammenlignet med i år.

– Vi anslår at omtrent 0,5 prosentpoeng av den beregnede veksten i BNP-Fastlands Norge på 2,4 prosent kan tilskrives økningen i antall arbeidsdager, skriver SSB i rapporten om konjunkturtendensene.


(©NTB)