Ikke alle får nyte godt av regjeringens kriselån

Lånegarantier skal hjelpe mindre bedrifter, men både opposisjonen og NHO er bekymret for dem som faller utenom ordningene.
Innenriks

– Det vil være noen bedrifter som ikke hjelpes av denne ordningen, for eksempel fordi de ikke har fysiske verdier som kan pantsettes. NHO følger derfor situasjonen nøye for disse bedriftene, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid. Han tilføyer at han har god dialog med regjeringen om dette.

Bekymringen deles av opposisjonen på Stortinget.

– Dette er bra, men det gjenstår å se om ordningen fanger opp godt nok små bedrifter som trenger hjelp nå. Vi kommer til å jobbe intenst videre med nye forslag som kan avhjelpe situasjonen for fortvilte bedriftseiere som er redd for å miste livsverket sitt, alt fra store og små produksjonsbedrifter til frisørsalongen og klesbutikken, sier Frps finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug til NTB.

Regjeringen vedgår at ordningen er innrettet mot dem som alt har finansiering av bankene.

Behandles lørdag

Finanskomiteen går fredag gjennom forslaget, som skal behandles på Stortinget alt lørdag. Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud mener det er viktig å finne virkemidler som treffer alle.

– Dette treffer ikke bedrifter som ikke har lånebehov eller gründere. Pakken har mange gode forslag i seg, men den er ikke fullstendig, sier hun.

Forslaget fra regjeringen er at staten skal garantere for 90 prosent av lånesummen i nye lån til mindre bedrifter som har havnet i koronakrise. Bankene kan bruke garantien til lån på inntil 50 millioner kroner for hver bedrift, som må ha færre enn 250 arbeidstakere.

Løpetiden for lånet skal være på maksimalt 3 år og garantiordningen vil bare gjelde nye lån, ifølge forslaget. Til sammen settes det av 50 milliarder kroner til ordningen, som må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA før de kan tas i bruk. Både regjeringen og bransjeorganisasjonen Finans Norge håper det skal gå raskt.

Berge lønnsomme bedrifter

– Når staten garanterer for ni av ti kroner, kan bankene bidra til at lånekunder som nå er hardt rammet av inntektsbortfall, kan skaffe seg finansiering til å komme seg gjennom denne tøffe tiden. Det vil gjøre at vi bevarer arbeidsplasser og at vi unngår at lønnsomme bedrifter går tapt, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

– Disse ordningene vil være til hjelp for næringslivet og de mange små og mellomstore bedriftene som nå står i en svært krevende situasjon. Målet er å få så mange som mulig gjennom krisen, og at de som har en jobb fortsatt vil ha den når krisen er over, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Regjeringen foreslår også å gjenopprette Statens obligasjonsfond for å gi store selskaper tilgang til kapital. Det settes av 50 milliarder kroner til hvert av tiltakene, som er i tråd med det regjeringen varslet alt på søndag.

Må godkjennes av ESA

Grepene tas imot med åpne armer av finansnæringen og næringslivet. Bankene er en del av løsningen for å hindre konkurs i sunne bedrifter som rammes midlertidig av svikt i omsetningen og taper inntekter, mener administrerende direktør Idar Kreutzer i bransjeorganisasjonen Finans Norge.

Konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB, som er Norges største bank, tror grepene kan gjøre at flere bedrifter klarer seg gjennom krisen.

– Arbeidet med å formidle ordningen har aller høyeste prioritet hos oss, og vi skal gjøre alt vi kan for at dette får best mulig effekt for våre eksisterende lånekunder, lover hun

Utbyttenekt

Opposisjonen på venstresiden er også opptatt av at ingen bedrifter skal berike seg på de ulike krisetiltakene Stortinget nå vedtar i ekspressfart.

– Det vil være uhørt om bedrifter skal ta ut store utbytter, samtidig som man får store garantier, sier Aasrud.

SV vil foreslå at bankene ikke kan ta ut utbytte så lenge de benytter seg av garantiene.

Rødts Bjørnar Moxnes stiller seg også bak kravet om utbyttenekt. Men han går enda lenger og mener staten over tid må kunne sikres gjenytelser ved å ta beslag i verdier eller direkte kontroll over «de største selskapene av vital samfunnsmessig betydning».

(©NTB)