Arbeidstilsynet avdekket brudd på koronareglene hos 1.100 bedrifter – 13 fikk gebyr

Mens vanlige folk (og statsministeren) kan få tusenvis av kroner i bot for brudd på koronareglene, er økonomisk straff unntaket for bedrifter.
Innenriks

– Hensikten med tilsynene våre er å hindre smittespredning, ikke å gi flest mulig reaksjoner og sanksjoner. Vårt mål er å bidra til at virksomhetene følger regelverket og jobber målrettet med å ivareta smittevernet, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet til NTB.

Mens flere hundre privatpersoner i Norge, inkludert statsministeren, har fått bøter på tusenvis av kroner for brudd på koronaforskriftene, er det få bedrifter som blir straffet økonomisk av Arbeidstilsynet for sine brudd.

Over 3.000 tilsyn

I hele vinter har Arbeidstilsynet hatt fullt trøkk med koronatilsyn hos norske bedrifter. Status denne uken, er at det er gjort 3.681 koronatilsyn siden nyttår.

* På 1.178 av tilsynene, altså 32 prosent, ble det avdekket smittevernbrudd.

* Ved 970 av tilsynene ble innkvarteringen av arbeidere sjekket, blant annet i forbindelse med karantene. Det ble funnet smittevernbrudd i 24 prosent av disse tilsynene.

* Ved 13 av 3.681 tilsyn ble det vedtatt overtredelsesgebyr for brudd på koronareglene, altså i 0,35 prosent av alle tilsyn.

* Overtredelsesgebyrene har variert i størrelse på mellom 50.000 kroner og 250.000 kronet. Samlet er summen på 1,46 millioner kroner.

Mangler rutiner

– Pålegg og veiledning er vårt mest brukte virkemiddel. Vi gir beskjed om hva som bør rettes opp. Heldigvis kan de fleste bruddene rettes opp med enkle virkemidler, sier Vollheim i Arbeidstilsynet.

Hun påpeker at det er bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven som regulerer hvordan de skal kontrollere bedrifter, og hvilke reaksjoner de kan bruke.

– Der lovbruddene kan rettes ved pålegg, er det pålegg som er riktig reaksjon i henhold til regelverket. Der det er grove overtredelser, eller der det er flere overtredelser som samlet sett er alvorlige, kan vi ilegge overtredelsesgebyr i tillegg til at vi pålegger retting, sier direktøren.

Forskjellig regelverk

For privatpersoner er det covid-19-forskriften og eventuelle lokale forskrifter som gjelder. Og der er bøter primærstraffen.

Vollheim påpeker at politiet også løser mange saker uten å gi bot når de får greie på mulige smittevernbrudd blant privatpersoner.

– Jeg vet ikke hvor mange bøter politiet har gitt, og hvor mange ganger de har ringt opp private fester og bedt dem om å avslutte festen, uten at det har ført til bot, sier Vollheim.

Dette var også et tema da Sørøst politidistrikt fredag redegjorde for boten mot statsminister Erna Solberg på 20.000 kroner:

– Målet har hele tiden vært å bidra til størst mulig etterlevelse, og dermed minst mulig smitte. Et høyest mulig antall straffereaksjoner har ikke på noe tidspunkt vært en målsetting, men vi har hele tiden vært tydelige på at vi skal reagere strengt der vi mener det er nødvendig, sa politimester Ole Bredrup Sæverud.

Han understrekte at statsministerens smittevernbrudd på Geilo i vinterferien vanligvis ikke ville kvalifisert til bot. Men hun fikk det likevel, som følge av hennes posisjon.

Brudd på innkvarteringsregler

De mest alvorlige sakene Arbeidstilsynet avdekker, handler stort sett om innkvartering. Etter regelverket skal folk som er i karantene, ha enerom, eget toalett, TV og internett, samt kjøkken.

– Vi finner steder hvor folk bor to og to, eller ti sammen, og hvor ingenting av smittevern er på plass. Enkelte steder har folk som er i karantene, bodd sammen med andre, sier Vollheim.

Arbeidstilsynet har vedtatt stans ved overhengende fare i 59 tilsyn. Her dreide 44 av sakene seg om brudd på regelverket for innkvartering, mens de øvrige 15 var på grunn av manglende ivaretakelse av smittevern.

I tillegg har tilsynet vedtatt stans som pressmiddel i åtte tilsyn og brukt tvangsmulkt som pressmiddel i 35 tilsyn.

– Ved overhengende fare for liv og helse kan vi stanse umiddelbart. Når vi avdekker alvorlige brudd, er stans det raskeste og mest effektive sanksjonsmiddelet for å hindre smittespredning, sier Vollheim.

Rutiner og risiko

De aller fleste regelbruddene er mindre alvorlige og handler om mangler på rutiner og risikovurderinger.

– Andre steder ser vi at bedrifter har gode smitteverntiltak overfor kunder, men kanskje mangler rutiner for de ansatte på pauserom, og bak disken for eksempel.

Men direktøren i Arbeidstilsynet er opptatt av å få fram at de aller fleste bedriftene gjør en god jobb med smittevern.

– Hovedinntrykket vårt er at norske virksomheter tar dette på alvor, men så finnes det noen unntak, selvfølgelig.

(©NTB)