Norsk selskap med på laget når verdenshavene skal renskes for plast

Med en ny prototyp på en plastoppsamler vil The Ocean Cleanup fjerne nær all plast i havene. Det norske selskapet Mørenot er sterkt involvert i utviklingen.

Det norske selskapet Mørenot har produsert notene og teknologien bak i det som er The Ocean Cleanups nye prototyp på en plastoppsamler i havet. Foto: Tony Hall / Mørenot / NTB 

Notene og teknologien har blitt nøye testet over lengre tid. I slutten av måneden skal konstruksjonen slippes ut i Stillehavet, hvor den skal kjøre rundt for å samle opp plast. Foto: Tony Hall / Mørenot / NTB 

Innenriks

– Vi er virkelig stolte av å være med på dette. På en skala fra én til ti så er vi på tolv, sier Mørenot-sjef Arne Birkeland til NTB.

Selskapet The Ocean Cleanup ble stiftet i 2012 av den nederlandske gründeren Boyan Slat. Målet er å samle opp 90 prosent av den flytende plasten i verdenshavene.

Den første versjonen av plastoppsamleren fungerte imidlertid ikke etter hensikten, og denne uka lanserer det internasjonale selskapet en ny prototyp. Her er det norske selskapet Mørenot tungt involvert i utviklingen.

Enkelt forklart skjer oppsamlingen ved at to automatiserte båter kjører parallelt rundt i havet med et stort nett mellom seg. Den store nettposen samler opp plasten, og disse posene byttes jevnlig ut.

Prototypen skal seile rundt hele døgnet gjennom hele året. I slutten av juli vil den bli satt ut i Stillehavet for å starte arbeidet.

Skal unngå å fange fisk

Mørenot har laget nettet samt elektronikken som er inni. Selskapet har også stått for design og testing, i tillegg til produksjon av utstyret.

Det over hundre år gamle norske selskapet er til vanlig en global leverandør til fiskeri, oppdrett og seismikkindustrien.

Mens selskapet har bidratt til å samle opp fisk i årevis, er det nå altså plast som skal samles opp – og det uten at det havner fisk eller andre dyr i nettet.

– Man har sett på atferdsmønster, analysert dette og utviklet rømningsåpninger. Det er i tillegg satt inn akustiske skremmesignaler og skremmelys for å sikre at det ikke fanges opp dyr og fisk. Det er også kameraovervåking, sier Birkeland.

– Så finnes det også en nødutløsning fra fartøyene dersom man er i ferd med å gå inn i en situasjon som kan skape en dyretragedie, sier han.

Påtar seg sin del av ansvaret

Hvert eneste år havner så mye som 8 til 12 millioner tonn plast i havet, ifølge Verdens naturfond (WWF). Det tilsvarer om lag 15 lastebillass i minuttet.

Birkeland erkjenner at fiskeindustrien og utstyrsleverandører som dem selv, må ta sin del av ansvaret for deler av forsøplingen.

– Vi er nødt til å ta innover oss at vi, som utstyrsleverandør i en industri i et hundreårsperspektiv, har hatt ekstremt fokus på effektivitet og ikke bærekraft, sier han og peker på problemstillinger med plastavfall som havner i havet, og utstyr som forsvinner eller sliter seg løs.

– Vi deler på ansvaret for situasjonen slik den har blitt, men vi er definitivt også en del av løsningen, sier Birkeland.




(©NTB)