(Uke 13 – bolig) Luksushotell billigere enn hytte

Hyttekosen er kostbar. Et døgn på egen hytte koster fort mer enn et dobbeltrom på Grand Hotel.
Tema

Hyttekosen er kostbar. Et døgn på egen hytte koster fort mer enn et dobbeltrom på Grand Hotel.

– Hytta er en hobby og en livsstil, sier Tor Erik Andersson, opprinnelig fra Trondheim. Han har bygget hytte ved vakre Skjørefjorden i Sør-Trøndelag.

– Mange kjøper ferdige hytter, men bortsett fra råbygget har jeg bygget alt selv. Det gir meg en spesiell nærhet til hytta. Den er et fristed hvor jeg går rundt og pusler: snekrer, beiser og hogger. Eller drar ut og fisker etter laks, torsk, lyr og uer.
Fornøyelsen er ikke billig. Andersson regner sammen: Han betaler kommunale avgifter, vedlikehold, strøm, kloakk, materialer og avdrag på lån.
– Det blir cirka 50.000 kroner per år. Noen år bruker jeg mer, andre mindre, sier Andersson.

Kostbar kos

– Du kan like gjerne bo på luksushotell for hva det koster å ha hytte, sier Agnes Bergo, daglig leder av det uavhengige rådgivningsselskapet Pengedoktoren og foreleser ved Norges Handelshøyskole.

En gjennomsnittlig fritidseiendom koster ifølge Statistisk sentralbyrå 1,3 millioner kroner i innkjøp. Så kommer de andre utgiftene på toppen.
– Har du en lånefinansiert hytte til 1,5 millioner kroner som du bruker fire uker per år, kan døgnprisen bli høy, sier Bergo.
Når Bergo regner sammen drifts- og renteutgiftene for en lånefinansiert hytte til halvannen million kroner, blir årsprisen 98.000 kroner. Ved fire ukers bruk, som er gjennomsnittlig bruk av hytter i Norge, blir ukeprisen 24.500 kroner og døgnprisen 3.500 kroner.
Til sammenligning koster et bra rom for to på Grand Hotel på Karl Johan i Oslo 2410 kroner. Har du derimot en hytte til samme verdi, som ikke er belånt, blir døgnprisen en smule rimeligere enn rommet på Grand: 2343 kroner, inkludert tapt renteinntekt på alternativ banksparing. Selv med bare 3 prosents innskuddsrente på banksparing er altså ikke hytta noen god investering. Bergo presiserer at hun ikke har tatt hensyn til eventuell prisstigning. Hun tror heller ikke på høy prisstigning i hyttemarkedet de nærmeste årene.

Lav prisstigning

Det har vært en moderat prisstigning på hytter. I Trysil, et av Norges mest populære hytteområder, har prisveksten vært beskjeden:

– Det er mye å ta av. Dyre objekter går trått, mens de rimelige hyttene på 1,5 til 2 millioner blir solgt. Vi har ikke akkurat budrunder, men vi har noen kjøpere til hver, sier megler i Hedmark Eiendom 1, Willy Storsnes. – Vi forventer ikke stor vekst, men nå meldes det om frisk bris i økonomien, så en prisstigning kan komme.
Trysil er ikke alene om de manglende budrundene. Ifølge Eiendomsmeglerforetakenes Forening var prisstigningen på norske hytter på én prosent fra 2009 til 2010. Norske boliger hadde i samme periode en vekst på åtte prosent.

Skattetrykket

Nye skatteregler gir såkalte sekundærboliger en ligningsverdi på 40 prosent og påfølgende høyere formuesskatt. I tillegg kommer eiendomsskatt, som stadig flere kommuner innfører. Økt skatt vil kunne dempe prisveksten ytterligere:

– Dersom skattetrykket blir større, vil det få konsekvenser for hyttemarkedet, sier Christian Vammervold Dreyer, leder av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).
Men utgiftene skremmer ikke hytteeierne:
– Jeg selger aldri. Hytta er en arv til min datter, sier Tor Erik Andersson.
– Utgiftene er ikke så viktige for dem som har hytte. Har man råd til hytte, klarer man det som kommer i kjølvannet også, kommenterer Dreyer.

Kos og yatzi

– Det er andre betraktninger enn de rent økonomiske som spiller inn når nordmenn kjøper seg hytte. Hytta er et familieromantisk prosjekt. Den skal være et sted der familien kan møtes og slappe av med yatzi, vafler og alt det andre man ikke har tid til i en travel hverdag. Og vi lukker lett øynene for kostnader som har med «kos» å gjøre, enten det er fluefiskehobbyen, båt- eller hyttekjøp. Selv om det gir kostnader og arbeid å ha hytte, setter mange nordmenn veldig stor pris på å ha sitt eget sted som de kan komme tilbake til år etter år, sier Agnes Bergo.

– Burde man egentlig la være å kjøpe hytte og investere i for eksempel fond i stedet?
– Nei, penger i banken gir liten glede i seg selv, sier Agnes Bergo. – Gir hytta deg glede, og du har råd til den, er den deg vel unt. Da har du avkastning i form av livskvalitet. Men kostnadene gjør at den ikke nødvendigvis er noen økonomisk gunstig investering.

(UNDERSAK1) Det norske hyttemarkedet

* Det ble omsatt i overkant av 2800 bebygde fritidseiendommer i fritt salg i fjerde kvartal 2010. Sammenlignet med samme kvartal året før var det en økning på 8 prosent.

* Gjennomsnittlig kjøpesum per omsetning for disse eiendommene var på knapt 1,3 millioner kroner.

* Vestfold er det fylket som hadde den høyeste gjennomsnittlige kjøpesummen, med 2,2 millioner kroner, etterfulgt av Vest-Agder med 1,9 millioner kroner.

* Hemsedal er landets dyreste hyttekommune. Her var gjennomsnittlig pris per fritidsbolig på 2.773.000 kroner. Dernest følger Hol kommune (Geilo) og Flå kommune, begge med en snittpris på 2.573.000 kroner.

(Kilder: SSB, EFF)

(UNDERSAK 2) Ut i naturen

– Hytte-Norge handler om naturen, sier teknologi- og miljøhistoriker Finn Arne Jørgensen som skriver på boken «Hyttedrømmen: Historien om den norske hytta, 1850-2010». Underveis skriver han om norsk hyttekultur på bloggen www.hyttedrommen.net

– Hytta er essensen av vår forestilling om å være ute i naturen. Når vi er på hytta, selv om vi er i en hytteby, føler vi at vi er ute i naturen. Det er viktig for oss. Da vi etter andre verdenskrig fikk mer ferie, og så fikk bil ute på 1960-tallet, eksploderte hyttebyggingen. Det som er spesielt med Norge, er at det er et bredt eierskap. Hvem som helst i Norge, uansett klasse, kan ha en hytte. Slik skiller vi oss fra Storbritannia hvor fritidseiendom er noe som er forbeholdt de rike. Det er et flott fenomen, sier Finn Arne Jørgensen.

(UNDERSAK 3) Regn selv

Skal du kjøpe hytte, bør du regne med utgifter som strøm og eiendomsskatt. Fyll inn dine egne tall og se hva en hytte koster:

Lånefinansiering

Forutsetninger:

Pris: 1.500.000

Lån: 100 %

Rente (100 % finansiering): 6,00 %*

Ligningsverdi: 600.000

Renteutgifter etter skatt: 64.800

Strøm: 10.000

Eiendomsskatt: 4200

Kommunale avgifter: 4000

Forsikringer: 5000

Vedlikehold: 10.000

Resultat:

Årlige hyttekostnader: 98.000

Ukepris ved fire bruksuker: 24.500

Døgnpris ved fire bruksuker: 3500

Egenkapitalfinansiering

Forutsetninger:

Pris: 1.500.000

Lån: 0 %

Alternativ rente i bank: 3,00 %

Ligningsverdi: 600.000

Tapte renteinntekter etter skatt: 32.400

Strøm: 10.000

Eiendomsskatt: 4200

Kommunale avgifter: 4000

Forsikringer: 5000

Vedlikehold: 10.000

Resultat:

Årlige hyttekostnader: 65.600

Ukepris ved fire bruksuker: 16.400

Døgnpris ved fire bruksuker: 2343

------

* = Dagens utlånsrente er kunstig lav. 6-7 % regnes som normalrente.

(Kilde: Agnes Bergo, Pengedoktoren)

(Bilde 1) DYRE DØGN: Hyttelivet er dyrere enn mange er klar over – sett i forhold til hvor få døgn mange oppholder seg på hytta årlig. (FOTO: Bård Løken/NN/Samfoto)

(Bilde 2) NORSK DRØM: En egen hytte, omringet av natur, er drømmen for mange nordmenn. Tor Erik Andersson har oppfylt hyttedrømmen i Sør-Trøndelag. (FOTO: Tor Erik Andersson)

(Bilde 3) MIDT I NATUREN: En fjord full av fisk, og dei gamle fjell i syningom, kompletterer hytteidyllen hos Tor Erik Andersson. (FOTO: Tor Erik Andersson)

(Bilde 4) ØKONOMEN: Hytta er et familieromatisk prosjekt. Men ikke nødvendigvis en økonomisk gunstig investering, sier Agnes Bergo i Pengedoktoren. (FOTO: Aleksander Bergo)

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Tema