(Uke 46 – viten) Vinterens dårlige luft

Du puster inn cirka 10.000 liter luft per døgn. Kvaliteten på luften har derfor stor betydning for helsen din. Om vinteren er kulde, vindstille og biltrafikk den verste kombinasjonen.
Tema

Du puster inn cirka 10.000 liter luft per døgn. Kvaliteten på luften har derfor stor betydning for helsen din. Om vinteren er kulde, vindstille og biltrafikk den verste kombinasjonen.

Vinteren er på vei – og med den dårligere luftkvalitet i byene. Kald luft og mye eksos er nemlig en dårlig kombinasjon, spesielt ved vindstille vær.

Selv folk uten plager kjenner forurensningen på kroppen ved at den irriterer og skaper ubehag i luftveiene. For folk med astma er det direkte ille når svevestøvet virvles opp og utslippet fra biltrafikken blir liggende som et lokk over nettet av veier.
– Det er ingen tvil om at det er helseskadelig, men det må forskes mer på hvor skadelig det er. Det er verst for den store andelen med astmatikere og for personer med hjerte- og karproblemer. Barn og gravide bør heller ikke utsettes for denne typen lokal luftforurensningen, i hvert fall i så liten grad som mulig, sier Anders Smith, lege og seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Vindstille og ekstremt

De fleste byene og tettstedene i Norden får dårligere luftkvalitet om vinteren. I noen perioder i fjor var luften elendig i Bergen og Oslo. Andre byer og områder hadde også dager med mye luftforurensning.

Luftkvaliteten blir dårligst når luften langs bakken i lavereliggende områder er kaldere enn luften er i 500– 600 meters høyde – samtidig som det er vindstille eller tilnærmet vindstille.
– Da blåser ikke utslippet fra biler, vedfyring og fabrikkpiper vekk, sier Viel Ødegaard, forsker ved Meteorologisk institutt.
Hun kaller vindstille under disse forholdene for en type ekstremvær. Det er relativt sjeldent, selv om det oppstår flere steder i Norge hvert eneste år.
– Bergen, Oslo og Drammen er mest utsatt for slike værfenomen fordi de ligger omkranset av fjell og høye åssider. I tillegg er det mye trafikk i og rundt disse byene. I fjor var det spesielt ubehagelig i Bergen, som hadde ti dager med slikt vær i januar og en ny ekstremperiode i månedsskiftet november– desember. Oslo hadde også mange dager med dårlig luftkvalitet i fjor, forteller Ødegaard.
Og det kommer flere slike dager. Først og fremst fordi biltrafikken ikke avtar, den øker. Ifølge ekspertene er det gassen NO2 (nitrogenoksid), som i hovedsak spys ut av dieselbilene, som utgjør den største faren – sammen med svevestøv.

10.000 liter luft i døgnet

Både på Ulriken i Bergen (643 meter over havet) og på Tryvann i Oslo (529 meter over havet) er det flere ganger målt rundt ti grader varmere enn nede i sentrum.

– Da dannes det kaldluftbasseng i sentrumsområdene, fordi den kalde lufta renner ned fra åssidene. Kald luft er som kjent tyngre enn varm luft, det er derfor den varme lufta stiger oppunder taket, bemerker værforskeren.
Hun forklarer videre at om sommeren er det varmest langs bakken, og da varmer bakken opp lufta. Men på kalde vinterdager snus dette opp ned: Det blir liggende et lokk med varmere luft i noen hundre meters høyde over bakken. Det kalles inversjon.
Når det er vindstille, blir utslipp og svevestøv liggende under dette gulaktige «giftlokket» med mye NO2. Her blir det en lokal og nærmest stillestående forurensning.
– Forurensningen blir verre for hver dag værsituasjonen er slik. Da holder jeg meg unna bykjernen. Og jeg skjønner godt dem som sykler til jobb med munnbind, sier Viel Ødegaard i Meteorologisk institutt.
Hun er med på å varsle luftkvaliteten i en rekke norske byer. Du kan sjekke ditt område på nettstedet Luftkvalitet.info.
På nettsiden har de for øvrig oppsummert betydningen av ren luft slik: «Et voksent menneske puster cirka 10.000 liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på luften vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. I dag er forurenset uteluft en reell trussel for helse og trivsel i norske byer og tettsteder.»

(UNDERSAK 1) Kan få ny miljøavgift i byene

Statens vegvesen vurderer i samarbeid med departementer og kommuner hvordan de kan få bukt med utslippet fra trafikken i store byer på vinterdager med spesielt mye forurensning.

Ifølge sjefingeniør Pål Rosland i Statens vegvesen kan det bli aktuelt å innføre en innkjøringsavgift i de største byene i hele vinterhalvåret.
– Det vil si at man betaler et gebyr for å få lov til å kjøre inn til sentrum. Vårt forslag om lavutslippssoner er en variant av piggdekkgebyret, som vi mener fungerer veldig godt i dag, sier Rosland.
Han sammenligner en innkjøringsavgift med et billettsystem der man for eksempel kan velge om man vil betale for én dag eller én måned. Avgiften vil sannsynligvis bli regulert slik at det vil koste mer for biler med høyt utslipp og mindre – eller være gratis – for biler som forurenser lite. Da blir det dyrest å kjøre inn til sentrum med dieselbil. Busselskaper må trolig også betale.
– Vi jobber videre med dette forslaget. Vi har tro på at det vil være på plass innen noen få år, forteller han.

(UNDERSAK 2) Fakta om luftkvalitet

* Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. Hovedårsaken er svevestøv og gassen NO2 (en type nitrogenoksid). Vedfyring fører også til svevestøv, mens noen fabrikker sender ut NOx (fellesbetegnelse for nitrogenoksider).

* Norge innførte i 2008 et nytt EU-direktiv for luftkvalitet. Der er det blant annet grenseverdier for svevestøv og NO2, og det er myndighetenes oppgave å sørge for at grenseverdiene ikke overstiges.

* Dieselbiler står for det meste av NO2-utslippet, som er verst for den lokale forurensningen. Derfor vil regjeringen øke avgiftene på dieselbiler. I forslaget til statsbudsjett for 2012, som ble lagt fram i oktober, ønsker regjeringen å innføre en NOx-avgift som i praksis betyr at dieselbiler blir dyrere.

* Problemet med NO2 er størst ved køkjøring i rushtrafikk om vinteren, og da særlig når det er vindstille og luften er kaldere i lavereliggende områder enn i 500– 600 meters høyde.

* Problemet med svevestøv er størst når det er tørt, og da særlig på høsten og på våren. Når støvet bindes til regn og snø, blir det i større grad liggende i ro langs veiene.

* Piggdekk sliter på veibanen, noe som skaper svevestøv. Derfor er det avgift for å kjøre med piggdekk i Oslo og Bergen. Trondheim har piggdekkpant, og bileiere får 1200 kroner fra kommunen for å bytte inn piggdekk med piggfrie dekk.

* Svevestøvet er de siste årene redusert i alle landets byer bortsett fra Trondheim, ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF).

* Virkemidler for å få ned biltrafikken blir ansett som den beste måten å bedre luftkvaliteten i byene på. Bergen har hatt perioder med datokjøring på dager med svært dårlig luftkvalitet. Oslo har redusert fartsgrense på enkelte veier vinterstid, i hovedsak for å begrense oppvirvling av svevestøv. Kommunene kan også velge å innføre rushtidsavgift, men de fleste kommunene ønsker ikke dette i tillegg til bomavgift (eller drivstoffavgift i Tromsø). Statens vegvesen ønsker dessuten at de største byene skal kunne innføre en innkjøringsavgift som i grove trekk ligner på piggdekkavgiften.

(Bilde 1) MYE EKSOS: Det bilene spyr ut, får vi sterkest følelse med om vinteren. Eksosen irriterer luftveiene, fremkaller hoste og forårsaker pustebesvær. For astmatikere, som det er mange av i Norge, kan det være ekstremt ubehagelig. (FOTO: Bob King/AP/Scanpix)

(Bilde 2) VINTERLUFT: På kalde og vindstille dager kan det legge seg et lokk over sentrum av Bergen og andre norske byer. Under lokket blir eksosen liggende uten at forurensningen blåses vekk. Dette bildet er tatt fra Sandviksfjellet i Bergen. (FOTO: Helge Sunde/Samfoto)

(Bilde 3) LUFTFORSKER: Viel Ødegaard er forsker ved Meteorologisk institutt. Hun er med på å varsle luftkvaliteten i norske byer og tettsteder. (FOTO: Bjørn Hugo Pettersen)

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Tema