Forsker: Taliban posisjonerer seg for forhandlinger

Taliban posisjonerer seg for mulige fredsforhandlinger med USA, mener forsker Kristian Berg Harpviken.

Bildet viser en afghansk regjeringssoldat i Kabul i juli. Foto: Massoud Hossaini / AP / NTB scanpix 

Utenriks

– Vi er helt tydelig vitne til en offensiv fra Talibans side, sier Harpviken til NTB.

Om lag tusen Taliban-opprørere gikk torsdag til angrep på byen Ghazni, ifølge afghanske myndigheter. Ghazni er hovedstaden i provinsen med samme navn, og kampene ved og i byen fortsatte fredag.

Angrepet er det seneste i en rekke Taliban-angrep den siste tiden.

To fronter

– Taliban gjennomfører nå en offensiv på to fronter. For det første går de hardt ut mot IS i landet, noe de har lyktes med i nord og holder på med i sørøst, sier Harpviken, som tidligere ledet fredsforskningsinstituttet PRIO.

Han peker på at Taliban har brukt mye ressurser på å kjempe mot IS, selv om ekstremistgruppen har relativt liten tilstedeværelse i Afghanistan.

– Men de som befinner seg mer i ytterkanten av Taliban ideologisk sett, har med IS et mer radikalt alternativ å slutte seg til, noe som truer Talibans enhet. Det er problematisk for Taliban, sier Harpviken.

Samtidig som Taliban kjemper mot IS, har de også trappet opp krigføringen mot regjeringen. – Det er ikke uvanlig at det skjer på denne tiden av året, men omfanget gjør at man kan stille spørsmål ved hvorfor det skjer nå, mener Harpviken.

Mulige forhandlinger

I juli meldte flere medier at den amerikanske toppdiplomaten Alice Wells hadde hatt samtaler med Taliban-utsendinger i Qatar.

Harpviken mener det nå er langt mer reelle utsikter til fredsforhandlinger mellom USA og Taliban enn før.

– Den brutale virkeligheten er at når utsiktene til samtaler blir mer reelle, trapper partene opp krigføringen med mål om sikre seg en sterkere posisjon ved forhandlingsbordet. Dette er nok en vesentlig del av det vi nå ser, sier Harpviken.

Politiske posisjoner?

Forskeren tolker signalene fra USA og den afghanske regjeringen dit hen at de som del av en fredsavtale er villig til å gi Taliban politiske posisjoner, enten regionale eller nasjonale.

– Å gi slike innrømmelser innebærer store politiske kostnader for USA. Washington har siden krigen begynte, argumentert for at Taliban er en del av al-Qaida. Hvordan USA har definert Taliban, gjør de politiske kostnadene ved en fredsavtale høyere, mener Harpviken.

– Likevel tror jeg opplevelsen i Washington nå er at dette er en krig man ikke kan vinne med noen av de instrumentene man så langt har brukt. Man ønsker seg ut, og så får man heller håndtere de nedsidene som man vet kommer, sier forskeren.

Forhandlinger om uttrekning

Han tolker også signalene fra USA dit hen at spørsmålet om langsiktig tilstedeværelse av internasjonale stryker vil ligge på forhandlingsbordet.

– Det er å håpe at framforhandlingen av en fredsavtale og en eventuell uttrekning av internasjonale styrker ikke skjer altfor fort. Hvis det skjer, er det fordi USA vil ut uansett konsekvensene. Da vil kompromissene i en fredsavtale være dårlig gjennomtenkt og dårlig forankret, mener forskeren.

– Utsiktene til varig fred vil være bedre om det skjer over tre til fem år enn over seks måneder, sier Kristian Berg Harpviken.

(©NTB)