Flere hundre pågrepet i Hongkong

Over 300 personer er pågrepet av politiet i Hongkong, ni av dem for brudd på Hongkongs nye sikkerhetslov.

Politiet holder opp en plakat som advarer demonstranter i forkant av en demonstrasjon på årsdagen for at Hongkong ble tilbakeført til Kina i 1997. Foto: Vincent Yu / AP / NTB scanpix 

Utenriks

Det melder Hongkong-politiet på Twitter.

Politiet grep raskt inn mot folkemengden som onsdag samlet seg til den tradisjonelle, årlige protesten i forbindelse med at det er gått 23 år siden Hongkong ble tilbakeført til Kina fra den britiske kolonimakten, melder Reuters.

Politiet brukte blant annet vannkanoner for å spre demonstrantene i forretningsstrøket Causeway Bay.

Den første mannen som ble pågrepet, bar ifølge politiet et flagg som symboliserer uavhengighet for Hongkong.

Før pågripelsen advarte politiet deltakerne om at de opptrådte i strid med den nye sikkerhetsloven.

Hemmelig til det siste

Loven ble denne uken vedtatt av Folkekongressens stående komité og signert av Kinas president Xi Jinping tirsdag.

Den er ikke lagt fram for Hongkongs egne folkevalgte forsamling, og innholdet var hemmelig helt til den trådte i kraft. Ingen visste derfor på forhånd hva som nå regnes for å være kriminelt.

Kina og Hongkongs regjering mener at loven trengs for å skape stabilitet etter et år med masseprotester og opptøyer, der hundretusener har krevd mer demokrati og mindre innblanding fra myndighetene i Beijing.

I avtalen mellom Kina og Storbritannia da Hongkong ble tilbakelevert i 1997, er den tidligere britiske kolonien garantert utstrakt selvstyre og politiske friheter fram til 2047.

Verre enn fryktet

Eksperter som har begynt å analysere loven, sier at den er verre enn fryktet på forhånd.

Kina insisterer på at loven ikke skal begrense politisk frihet i byen, men det er allerede klart at visse politiske synspunkter nå er blitt ulovlige.

– Hvis du noensinne har sagt noe som kunne fornærme Kina eller Hongkongs myndigheter, burde du holde deg borte fra Hongkong, sier Donald Clarke ved George Washington-universitetet i en analyse.

Global jurisdiksjon

Spesielt bekymret er han for paragraf 38, som fastslår at forbrytelser mot nasjonal sikkerhet begått i utlandet, selv av utlendinger, kan straffeforfølges.

– Jeg kan ikke se annet enn at det betyr akkurat det det står, nemlig at Kina påberoper seg global jurisdiksjon over ethvert menneske på jorda, sier Clarke.

Loven regner undergraving, forsøk på løsrivelse, terrorisme og sammensvergelse med utenlandske krefter som kriminelle handlinger.

Vage formuleringer

Det er en såpass vag ordbruk at en lang rekke politiske synspunkter og handlinger kan rammes av loven.

Et eksempel på det som nå kan anses som en terrorhandling, er angrep på offentlig transport, noe demonstrantene ofte gjorde i fjor.

Men loven kan også ramme dem som gir støtte eller hjelp til slike handlinger.

– Det betyr at moderate eller fredelige tilhengere av protestbevegelsen kan rammes av loven hvis de mer ekstreme demonstrantene de hjelper, blir arrestert, sier Hongkong-advokaten Antony Dapiran.

Ordbruken innebærer at selv fredelige appeller om selvstyre eller uavhengighet nå blir ulovlig. Politiet gjorde det klart onsdag at appeller om uavhengighet også for Tibet, Xinjiang og Taiwan er forbudt.

Global kritikk

Kina har fått mye kritikk for den nye loven. Blant annet ba 27 land, inkludert Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Norge, Kina revurdere loven.

Men Kina slo onsdag tilbake og sa at ingen andre har noe med å kritisere den nye sikkerhetsloven

– Hva har dette med dere å gjøre, sa Zhang Xiaoming ved statens Hongkong-kontor på en pressekonferanse onsdag.