Enighet om humanitær våpenhvile i Nagorno-Karabakh

Armenia og Aserbajdsjan er blitt enige om en humanitær våpenhvile i Nagorno-Karabakh. Det opplyser landenes utenriksministre i en felles uttalelse.

En mann står utenfor naboens ødelagte hus i Stepanakert i Nagorno-Karabakh lørdag. Det er erklært våpenhvile i området fra søndag. Foto: AP / NTB 

Utenriks

Våpenhvilen skal tre i kraft fra midnatt søndag 18. oktober, ifølge identiske meldinger som er offentliggjort av utenriksdepartementene i Baku og Jerevan.

Nyheten kommer kort tid etter at konflikten i området er trappet kraftig opp. Lørdag ble det meldt at minst tolv sivile var drept og over 40 såret i et armensk rakettangrep mot et boligområde i byen Ganja i Aserbajdsjan.

Flere boligblokker ble lagt i grus i angrepet, som kom timer etter ny skyting mot Stepanakert, den største byen i utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh. Aserbajdsjanske styrker antas å ha stått bak dette.

Det gjenstår å se om våpenhvilen holder denne gang. Et første forsøk forrige helg kollapset etter kort tid.

Før våpenhvilen ble erklært lørdag, omtalte Aserbajdsjan og deres allierte Tyrkia angrepet i Ganja som en krigsforbrytelse. Byen har 300.000 innbyggere og er Aserbajdsjans nest største.

Bilder som ble distribuert fra aserbajdsjansk side viste redningsarbeidere som lette etter overlevende i ruinene av de ødelagte boligene. Redningshunder ble også satt inn i letingen.

Armenske separatister

Verdenssamfunnet anerkjenner Nagorno-Karabakh som en del av Aserbajdsjan, men enklaven og omkringliggende områder har vært kontrollert av armenske separatister siden Sovjetunionens oppløsning.

Mange aserbajdsjanere ble drevet på flukt på begynnelsen av 1990-tallet, og et stort flertall av befolkningen er i dag etniske armenere.

I september blusset konflikten opp igjen. Begge parter har angrepet sivile mål, og det er meldt om flere hundre drepte, mange av dem sivile.

Strider mot folkeretten

Røde Kors fordømmer angrepene mot sivile mål og slår fast at de er i strid med folkeretten.

– Vi har sett tunge artilleriangrep mot store områder som har rammet sivilbefolkningen hardt. Denne typen våpen er ikke laget for bruk i tett befolkede områder, sier regionrådsgiver Morten Tønnessen-Krokan i Røde Kors i Norge.

Han understreker at angrep som ikke skiller mellom sivile og militære mål, eller som forårsaker uforholdsmessig store sivile skader, er i strid med grunnleggende regler i krig.

– Bruken av eksplosive våpen med stor områdeeffekt i befolkede områder må ta slutt. Sivilbefolkning og infrastruktur som sykehus og skoler er beskyttet under humanitærretten, og skal ikke angripes. Det vi ser på bakken nå er helt uakseptabelt, sier han.

Klasevåpen

– De store sivile skadene vi har sett under denne konflikten viser hvor viktig det er at det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, nå kommer sammen og enes om at slike våpen ikke skal brukes i tettbebygde strøk, sier Tønnessen-Krokan.

Amnesty har gransket bilder fra slagmarken i enklaven og slår fast at det er brukt israelskprodusert klaseammunisjon av typen M095 DPICM i aserbajdsjanske angrep mot hovedstaden Stepanakert.

Klasevåpenkonvensjonen fra 2008 forbyr bruk av slike våpen, men verken Armenia eller Aserbajdsjan har undertegnet avtalen.