Han går så langt som å si at uten HV-11, blir det så lite igjen at Heimevernet like godt kan nedlegges.

- Heimevernsstyrken skal reduseres fra 45.000 til 30.000 mann og HV-distriktene fra elleve til ti. Samtidig arbeides det med å endre selve det lovverket som ligger til grunn. Det betyr at vi er kommet til et knekkpunkt, der vi står igjen helt nakne, sier Devold.

Distriktslederen mener det nå må mobiliseres på brei front.

- Det ser dessverre ikke lyst ut for HV-11. Vi trenger engasjement og støtte fra alle hold for å berge HV-distriktet. Det er ikke bare HV-11 som står på spill, men strukturen for hele Heimevernet. Til sjuende og sist må vi stole på at politikerne gjør en god jobb, sier han.

Fra Sognefjorden til Trøndelag

HV-11 omfatter området fra Sognefjorden til Trøndelag grense. Nettopp i dette området skjer mye av den største verdiskapingen i landet, ikke minst langs kystlinjen i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Heimevernets hovedoppgave er vakthold og sikring. Det som skal sikres er alt fra matvareproduksjon, til olje- og gassinstallasjoner, skipsindustrien og en rekke andre installasjoner.

- Alt dette er av stor betydning for landsdelen. Dagens Heimevern er bemannet for å gjøre jobben. I tillegg skal HV-staben bistå sivile myndigheter, for eksempel ved naturkatastrofer, sier Devold.

– HV-11 skal legges ned 33 heimevernansatte på Setnesmoen kan miste jobben.

Krevende geografi

Når HV-11 eventuelt er nedlagt, skal hele det store HV-området styres enten fra HV-09 i Bergen eller HV-12 på Værnes. Devold minner om at Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har natur og geografi som kan by på store utfordringer.

- Vi har en særdeles krevende natur med flere store fjellpartier i bevegelse. Det kan bety en trussel mot befolkningens liv og helse. Det kreves en beredskap som står i forhold til utfordringene. Den som vet litt om kart og terreng, vet at alt ikke stemmer like godt, alltid.

Han mener det er krevende nok for dagens HV-ledelse å nå fram til brukere og kontakter, og det styrker ikke beredskapen om lederstaben sitter langt unna, i Bergen eller på Værnes.

- Hva blir situasjonen uten HV-11?

- Da må HV-områdene strekkes. Vi får færre soldater på større areal. Det blir noen HV-områder igjen, men på langt nær nok til å fylle de oppgaver som vår geografi krever. Vi trenger dessuten et beredskapsapparat som kjenner den teigen som er vårt ansvar.

Kriger utenlands

Devold mener at Heimevernet bør styrkes i stedet for kuttes og nedbemannes, og det er ikke snakk om store penger.

- Hele Heimevernet med sine 45.000 mann koster tre prosent av forsvarsbudsjettet. HV koster 1,2 milliarder kroner totalt, mens Hæren med 7-8000 mann koster 5,7 milliarder.

En annen stor forskjell er at Heimevernet er svært desentralisert med territorialt ansvar i hele landet. Hæren og totalforsvaret er sentralisert på noen få steder, påpeker han.

- Er Møre og Romsdal allerede den dårligst forsvarte delen av landet?

- Det tør jeg ikke uttale meg om. Jeg vil tro at forsvarsevnen er noenlunde likt fordelt mellom landets elleve HV-områder.

- Bruker vi for mye penger på militære oppdrag i utlandet, også utenfor Nato-landene?

- Jeg har ikke lyst til å mene noe om Norges militære operasjoner internasjonalt. Jeg tror jeg skal holde meg til Heimevernet. Våre militære bidrag i utlandet betyr også at kompetansen hjemme øker.

- Håplaus taktikk

Devold har vært med siden landet var inndelt i 18 HV-distrikter. Nå foreslås det å kutte HV-11 og ha igjen bare ti HV-distrikter.

- Denne taktikken med å redusere er bare håplaus. Vi må opprettholde det vi har igjen, ellers har vi ingen ting, sier Devold, som minner om at HV-distriktet opererer i et område der forsvarsviljen er fantastisk stor.