Hurtigruten har vedtatt forelegg etter brann

Hurtigruten har vedtatt en foretaksstraff på 300.000 kroner etter brannen i 2011.

Dette har vært en svært alvorlig sak for selskapet, og den har preget selskapet og ansatte siden ulykkesdagen

STEIN LILLEBO
FAKTA
  • Det oppstod brann i maskinrommet på hurtigruteskipet «Nordlys» under innseiling til Ålesund 15. september 2011.
  • To omkom og to ble alvorlig skadet. Ytterligere sju fikk lettere skader. Det var 207 mennesker om bord.
  • 1. september i år fikk Hurtigruten foretaksstraff på 300.000 kroner etter hendelsen.
Nyheter

To besetningsmedlemmer omkom og to kom alvorlig til skade under hurtigrutebrannen, som oppsto i hovedmaskinrommet under innseiling til Ålesund 15. september 2011. Ytterligere sju ble lettere skadet og «Nordlys» hadde hele 207 passasjerer om bord.

Straffes

1. september i år vedtok Hurtigruten en foretaksstraff på 300.000 kroner etter hendelsen. Påtaleansvarlig Cathrin Remøy sier at flere faktorer har gjort at det har tatt hele fire år før noen ble stilt ansvarlig. Sunnmøre politidistrikt sendte saka til statsadvokaten i juni 2014, men fikk den i retur. Politiet har avventet endelig rapport fra Statens havarikommisjon, og det har vært flere runder med Sjøfartsdirektoratet. Ifølge Remøy er pårørende varslet om forelegget.

Grunnlaget

Brannen oppsto fordi det lekket drivstoff etter brudd i et rør for tilførsel og retur av drivstoff fra en drivstoffpumpe til sylinderen på styrbord hovedmotor.

Drivstoffet kom i kontakt med varme flater og det oppsto røykutvikling og brann.

Ifølge påtalemyndigheten ble drivstoff-pumpen skiftet ut tidligere samme måned. Politiet mener at rederiet, eller noen som handlet på rederiets vegne, før og etter utskiftningen unnlot å sørge for at det forelå gode nok instrukser og rutiner for å sikre kontroll og oppfølging. Samtidig skulle de varme flatene ha vært isolert som tiltak for å hindre brann.

Løse bolter

Sunnmørsposten omtalte i 2013 rapporten til Statens havarikommisjon. Konklusjonen var at et tretthetsbrudd i tilførselsrørene var den mest sannsynlige forklaringen på diesellekkasjen. Pumpen ble skiftet ut bare 12 dager før brannen. Kommisjonen mente at årsaken til bruddet var at pumpen var løs, og boltene var ikke festet så hardt som leverandøren hadde foreskrevet i vedlikeholdsmanualen. Rederiets eksterne eksperter mente imidlertid at de løse boltene var en konsekvens av brannen, ikke årsaken. De mente at bruddet oppsto på grunn av trykkforandring i drivstoffsystemet som slo løs drivstoffpumpen. Selskapet utfordret altså konklusjonen til Havarikommisjonen i egen rapport etter ulykken.

Slukkesystem

Av de fem som befant seg i maskinrommet da brannen starta, omkom to, mens to ble alvorlig skadet.

På grunn av manglende trening ble ikke luft- og drivstofftilførsel avstengt på forsvarlig måte, og det vannbaserte anlegget ble ikke satt i verk fordi det sto i manuell funksjon, mens det CO2-baserte hovedslukkeanlegget ble ikke utløst fordi kapteinen ikke hadde oversikt over hele maskinbesetningen. Rederiet har etter ulykken gjennomført flere tiltak. Blant annet er det installert nytt vanntåkeanlegg som hovedslukkeanlegg.

Vedtok

Hurtigruten vedtok foretaksstraffen, men ifølge kommunikasjonssjef Stein Lillebo erkjenner ikke rederiet skyld.

– Dette har vært en svært alvorlig sak for selskapet, og den har preget selskapet og ansatte siden ulykkesdagen. Vi valgte å vedta forelegget, men mener at verken selskapet eller noen av våre ansatte har opptrådt klanderverdig.

– Hvorfor erkjenner dere ikke skyld?

– Vi mener verken enkeltpersoner eller rederiet er å klandre for brannen, men ønsker ikke kommentere saken ytterligere i detalj.

Lillebo sier imidlertid at det er gjort flere tiltak for å forbedre brannsikkerheten i flåten.