Skal elevene melde seg på, eller av?

Skoler velger ulikt om gudstjenester

Utdanningsdirektoratet har kommet med nye anbefalinger for hvordan skolegudstjenester skal gjennomføres. Ikke alle velger å følge disse.

Skolesgudstjeneste Mange skoler har tradisjon for å arrangere gudstjeneste for elevene før jul. Arkivbilde  Foto: Knut Arne Aarset

Dette anbefaler Utdanningsdirektoratet
  • Skolen bør organisere deltagelse på gudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på. Det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud.
  • Skolene skal gjennomføre gudstjenesten i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene. Dersom skolen ønsker å arrangere eller delta på en gudstjeneste, bør dette tas opp med foreldre i forkant, for eksempel gjennom samarbeidsutvalg eller foreldreråd.
  • Skolen skal gi informasjon i så god tid at foreldrene eller elevene som ønsker det, med rimelig frist, kan melde om fritak.
  • Skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for de som melder om fritak
  • Foreldrene eller elevene skal ikke måtte gi ut informasjon om egen tro.
  • Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen.
  • Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta.
Nyheter

Hva mener du er riktig? Si din mening i kommentarfeltet !

Utdanningsdirektoratet har i år endret sine anbefalinger om gudstjenester i skoletiden. Til nå har det vært vanlig at skolene lager et alternativt opplegg for elever som ikke deltar på gudstjeneste, for eksempel ved juleavslutning.

Vanligvis har det vært opp til de som ikke ønsker å delta på gudstjeneste, å melde fra om dette.

Les anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet her (ekstern lenke)

Følger anbefalingene

Nå vil Utdanningsdirektoratet at elever i stedet aktivt må melde seg på gudstjenester for å bli med til kirken.

Skolene blir også anbefalt å rådføre seg med foreldre og elever før de blir bestemt at det skal gjennomføres skolegudstjenester.

Ved Spjelkavik Ungdomsskole i Ålesund har familiene fått brev med informasjon om at er to ulike alternativ. Her blir elevene bedt om at de enten melder seg på julegudstjeneste, eller en alternativ samling på skolen.

Flest unge mot skolegudstjenester

NTB (Oslo): Blant unge fra 18 til 30 år mener 66 prosent at det ikke bør være lov med gudstjenester i skoletiden.


– Norsk kulturtradisjon

Ved Blindheim og Åse barneskoler velger man imidlertid ikke å følge anbefalingene. 

– Julegudstjeneste handler om å ta vare på den norske kulturtradisjonen. Så lenge vi ser at 98 prosent av elevene slutter opp om dette, så ser vi ingen grunn til å sette i gang et stort byråkratisk apparat rundt dette, sier rektor Kenneth Skårn ved Blindheim.

Tidstjuv Rektor Kenneth Skårn mener det vil være for arbeidskrevende å følge anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet. Arkivbilde  Foto: Nils Harald Ånstad

 

Han får støtte fra kollegaen ved Åse skole, Vigdis Rønning:

– Å ha en julegudstjeneste hvor vi har fokus på hvordan vi feirer en kristen jul, mener jeg må være innafor det tilbudet vi bør gi elevene, sier Rønning - og påpeker samtidig at hun selv er medlem av Human-Etisk forbund.


Mener det ikke er ekskluderende

Direktoratet mener skolegudstjenester ikke bør ha karakter av å være semesteravslutning, fordi dette bør være samlende for alle elever på skolen.

Ved Blindheim arrangeres gudstjenesten siste skoledag, mens det ved Åse er nest siste dag. Men rektorene ved Blindheim og Åse har ingen forståelse for at det kan virke ekskluderende for elever som velger å delta på det alternative opplegget.

(mer å lese under bildet)

Må be om fritak Rektor Vigdis Rønning ved Åse forteller at skolen - i likhet med Blindheim - har valgt å ikke følge anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet. Det betyr at elevene aktivt må be seg fritatt fra gudstjeneste.  Foto: Nils Harald Ånstad

Gjør som flere enn 24.000 andre - lik smp.no på Facebook

– Nei, og samtidig har vi flere avslutninger ved skolen i løpet av desember - både klassevis, og ved en forestilling der alle elevene deltar, forteller Skårn.

Rådet om å unngå at gudstjenesten har form av å være semesteravslutning, følges heller ikke ved ungdomsskolen i Spjelkavik. I brevet som gikk til foreldene der, blir det opplyst om at skolen vil rette seg etter rådet i framtida, men at det i år er for seint å gjøre endringer.  

Sju av ti ønsker skolegudstjenester

Oslo (NTB): 68 prosent av de spurte sier ja til skolegudstjeneste. Bortsett fra KrF er Arbeiderpartiets velgere klart mest positive til ordningen, viser en meningsmåling.


– Meningsløst

Rektor Kenneth Skårn ved Blindheim medgir at den høge oppslutningen om skolegudstjenesten kan ha bakgrunn i at elevene aktivt må melde seg på et alternativt opplegg.

– Det er godt mulig, men det er en del av norsk kultur og tradisjon. Nå har utdanningsministeren sagt at man vil forsøke å fjerne tidstjuvene i skolen, og da synes jeg det er meningsløst at direktoratet kommer med et rundskriv som nettopp er en slik tidstjuv, svarer Skårn.

– Om det tar mye tid å følge anbefalingene, kan det være et alternativ å droppe hele skolegudstjenesten?

– Nei, ikke så lenge vi ser på det som en del av norsk kultur, og at vi ønsker å ta vare på den norske tradisjonen, repliserer Skårn.

Barneombudet vil ha slutt på skolegudstjenester

Oslo (NTB): I en høringsuttalelse skriver barneombudet at både skolegudstjenester, bordbønn og konfirmasjonsundervisning må ut av skoleverket.


Ingen reaksjoner

Rektoren forteller at de ikke har fått reaksjoner fra foreldre som er motstandere av valget de har tatt, etter at det ble sendt ut brev om saken sist uke.

Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved skolen ble informert om planene til skolen på et møte i november.

– Vi fikk informasjon om at det var arbeidskrevende for skolen å følge anbefalingene. Så lenge det blir godt opplyst om at det er to likeverdige alternativ, mente et enstemmig FAU at dette var en god løsning, sier FAU-leder Marianne Bjørdal Sporsheim.

FAU-lederen påpeker samtidig at skolene i Ålesund har trange økonomiske kår, og at de derfor forstår prioriteringene.