Helikopter som før i Ålesund

– Det blir ingen forandring på helikopterbasen i Ålesund.

Stort: Ambulansehelikopteret AW139 i Ålesund er av typen kategori 3. Det har en gjennomsnittlig marsjfart på 291 km/t og har en rotordiameter på 13,8. Helikopteret i Trondheim (EC-135P2+) har en snittfart på 230 km/t. Rotordiameteren er 10,2.   Foto: STAALE WATTØ

– Det sier seg selv at en raskt taper 10–15 min.

BORIS ERWIED
Ambulansehelikopter
  • Norsk Luftambulanse og Lufttransport opererer ambulansehelikoptrene.
  • Diskusjonen har gått på hvor store helikopter som skal brukes fra 2018. Anbudet ble 17. desember sendt til de kvalifiserte tilbyderne.
  • Det er ikke noe nytt angående helikopterstørrelser, og HMN har bestemt at besetningskonseptet fortsetter.
  • Det betyr at Ålesund fortsetter med et kategori 3-helikopter.
Nyheter

Det sier kvalitetsrådgiver Per Magne Tveitane i Luftambulansetjenesten ANS. Det var Akuttmedisinsk fagavdeling ved St. Olavs som i desember mente det var sløsing med penger å ha et større ambulansehelikopter i Ålesund enn i Trondheim.

– For dyrt og egentlig ikke bedre, oppsummerte Adresseavisen argumentasjonen som var formulert i et brev til ledelsen.

Bekreftet

17. desember sendte Luftambulansetjenesten ANS konkurransegrunnlaget for helikoptertjenesten fra 2018 ut på anbud. I kriteriene står det at det ikke blir noe nytt angående helikopterstørrelser.

Ålesund fortsetter med såkalt «alternativ 3»-helikopter, mens Trondheim har det minste per dags dato (alternativ 1), men får kategori 2. Helse Midt-Norge RHF har bestemt at det heller ikke skal endres besetningskonsept verken i dag eller i neste fase fra 2018.

– Det er ikke planer om å endre besetningen i Ålesund. Besetningen skal altså bestå av én pilot, én redningsmann, én anestesilege og én spesialsjukepleier, som i dag, bekrefter Tveitane. Det betyr at helikopteret skal ha samme kapasitet, kvalitet og bemanning fra 2018.

Kritikk

Seksjonsoverlege for luftambulansetjenesten, Boris Erwied, mener kritikken fra Trondheim får stå for egen regning. Erwied mener det er viktig med et kategori 3-helikopter i Ålesund fordi basen har flest sekundæroppdrag i regionen. Veldig mye transport går mellom sjukehus, og til Trondheim.

– Da er det tidskritisk, og det sier seg selv at en raskt taper 10–15 minutter med et mindre helikopter, sier han.

Snittfarten til helikopteret i Trondheim er 230 km/t, mens det i Ålesund går i 290.

Erwied sier at kapasiteten gjør at luftambulansen heller ikke trenger å dra tilbake til basen for å laste om utstyr, noe som betyr at det er beredt til å hjelpe til direkte i primærområdet, Møre og Romsdal, når helikopteret er tilbake fra transportoppdrag.

Rett inn i fjellheimen

– Vi kan fly rett inn i fjellheimen når vi er tilbake. Med et mindre helikopter må vi tilbake til basen først for å laste om. Helikopteret kan også ta flere innsatspersonell og to pasienter kan behandles samtidig, ramser Erwied opp av fordeler. I tillegg er det sikkerhetsaspektet. Ved dårlig vær flyr helikopteret over sjø til Trondheim, og helikopteret i Ålesund bruker såkalte «floats» som gjør at man kan nødlande på sjø.

Dyrt

Adresseavisen har regnet på at kostnadsforskjellen mellom det store helikopteret i Ålesund og det mindre i Trondheim er grovt ca. 20 mill. årlig. I brevet fra fagfolkene på St. Olavs er det bekymring for at Helse Midt skal få en unødvendig stor regning på grunn av løsningen i Ålesund. Det står at det er ønsket om konstant bemanning med sjukepleier om bord, og dermed mannskap på fire, som gir behovet for større helikopter i Ålesund.

200 sekundæroppdrag

Erwied vil minne om at Ålesund har 200 sekundæroppdrag i året og mellom 40 og 50 kuvøsetransporter med lange transporttider. Noen ganger kan det å fly langs kysten tilsvare 20–30 minutter lengre flytid i vanskelig værforhold med det mindre helikopteret.

Må til Trondheim

– Jeg vil ikke legge meg borti bakgrunnen for argumentasjonen fra Trondheim, men for pasienten er det viktig å komme fort fram ved akutte hjerteinfarkt og hjerneblødning. Det er for eksempel en PCI-behandling i Trondheim som ikke tilbys i Ålesund. I mange tilfeller ville et mindre helikopter delvis fungert, men kvaliteten ville blitt dårligere. Det ville også tilgjengeligheten blitt for pasienter i Møre og Romsdal, mener Erwied.