Ordføreren i Ålesund trekker fram pågående arbeid:

  • kommunesammenslåing

  • arbeidet med byen som regional motor

  • samfunnsprosjektene der en nå har vedtatt Bypakken del 1

– Skal du spise en elefant, må du ta bit for bit, sier hun.

Hun sier tingene går nå så fort det bare lar seg gjøre.

Vil gjerne være bandefører

Eva Vinje Aurdal har tidligere signalisert at hun kan være det Per Sævik i Havila kaller for «bandefører» som han mener må til for å drive fram kommunereformen. Ellers er han redd det blir mye snakk.

Hvis det var opp til ham, ble det bare tre kommuner i Møre og Romsdal og avvikling av fylkeskommunen. Men han tror ikke det går.

– Vi får ikke til ideelle løsninger med et Stor-Sunnmøre, sammen må vi ta mindre steg, sier han til Sunnmørsposten og synes ikke stortingspolitikerne er djerve nok når det gjelder målet med kommunereforma.

– En kan stille spørsmål om det må en offshorekrise til for at rikspolitikerne må gjøre det som må gjøres, sier han.

Byregionen Ålesund

Region Jan Petter Eide. Foto: Staale Wattø

ÅKPs Jan Petter Eide snakket om hvordan styrke Nordvestlandet.

– Ålesund og Sunnmøre er to sterke merkevarer sør for Romsdalsfjorden. Vi kan uten problemer lage en 100.000 innbyggers region, og det handler ikke om å beite ned andre. Men det er kun byregionen Ålesund som har kraft i seg, sa han og mener vi må tørre å snakke om byregionen.

Klynge

– Det handler ikke bare om veger og trafikken oppå vegene, men om infrastruktur som også må knyttes til kunnskapsdanninga. Vi må utvikle en struktur som bidrar til at kunnskapen kommer ut. Dette er et bilde mange har skjønt, men ikke i Møre og Romsdal.

Eide mener en kan hente virkemiddel tilsvarende klyngeprogrammet der samspill erstatter samarbeid. Slik at vår region spesialiserer seg på det unike, som igjen skaper en annerledes region i nasjonalt perspektiv.

Færre kommuner

Mørebenk-konferanse 2016 Fv Pål Farstad (V), Rigmor Andersen Eide (KrF), Oskar Grimstad (Frp), Else-May Botten (Ap), Jenny Klinge (Sp) og Helge Orten (H). Foto: Staale Wattø

En uhøytidelig spørreundersøkelse blant konferansedeltakerne viste at 44 prosent vil ha 5-10 kommuner i Møre og Romsdal om seks år. 16 prosent ville ha enda færre. 29 prosent ville ha ca. 15. Ni prosent gikk for ca. 25, og to prosent ville ha dagens struktur.

– Dette gjenspeiler en god del av forventningene hos næringslivsledere om at vi politikere tar ut synergier som ligger i å slå sammen kommuner. Nå når en mister arbeidsplasser forventer en vel at samfunnet bærer sin del av ansvaret for at ikke kostnadsutviklinga fører av gårde, sa Oskar Grimstad (Frp) fra Mørebenken.

Pål Farstad (V) syntes det var interessant at næringslivet er så tydelig på at kommunene er en hemsko for utviklinga:

– Vi har savna trøkk i kommunedebatten, sa han.

Redd prosessen stopper

Rigmor Andersen Eide (KrF) mente den lille spørreundersøkelsen hadde gitt helt andre resultater hvis svarene kom fra lokalpolitikere – fordi identitet og følelser hadde spilt en mye større rolle.

– Jeg er imponert over prosessen som er gjort, men er veldig redd prosessen i kommunene og bystyrene rundt om, sa hun.

Else-May Botten (Ap) synes 36 kommuner er mye, men tror ikke det blir noe stort sprang. Jenny Klinge (Sp) er ikke imot sammenslåing, men er imot at kommunene indirekte blir tvunget til sammenslåing gjennom regjeringens nye inntektssystem.

– Hvis vi skal få til samfunnsendring må vi ta politisk lederskap, sa Helge Orten (H).