– En viktig identitetsbærer

Å ha nynorsk som administrasjonsspråk i fylkeskommunen kan være med å bevare viktig identitet, mener fylkeskultursjefen.
Nyheter

I saksframlegget går fylkesrådmann, Ottar Brage Guttelvik inn for at Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha nynorsk som administrasjonsspråk. I vurderinga han har gjort står det blant annet at nynorsk skriftkultur har en tung tradisjon og stor verdi for mange mennesker i fylket.


Møre og Romsdal Fylkeskommune:

Fylket held på nynorsk, tilset språkvaskar

Fylkesrådmannen tilrår at Møre og Romsdal fylkeskommune har nynorsk som administrasjonsspråk, men at det blir oppretta ei stilling som språkvaskar.

– Ei eventuell endring til å være språknøytral vil ikke bare bryte med lange, gode og viktige tradisjoner i Møre og Romsdal, men vil også komme på kollisjonskurs med identiteten til mange offentlige institusjoner, organisasjoner og folk i Møre og Romsdal, står det i saksframlegget, lyder vurderinga hvor det også poengteres at Møre og Romsdal er hjemfylket til Ivar Aasen, og et av de viktigste nynorskfylka i landet.

– Mange vil hevde at man har et ansvar for å holde ved like kulturarven vår, spesielt ved en offentlig institusjon som omfatter hele fylket.

Gjør som flere enn 25.000 andre - lik smp.no på Facebook

Viktig identitetsbærer

Og verdien av det nynorske skriftspråket ser også fylkeskultursjef Heidi-Iren Wedlog Olsen.

– Nå er det slik at Møre og Romsdal fylkeskommune er en av de få fylkeskommunene i landet som fortsatt har nynorsk som målform. Jeg opplever jo at skriftspråket er en viktig identitetsbærer, sier Wedlog Olsen.

Nynorsk i offentlig sektor 2015

I 2015 hadde 113 av 428 kommuner i Norge nynorsk som tjenestemål. 157 kommuner var nøytrale, mens 158 kommuner hadde bokmål. I saksframlegget står det også at i praksis er de fleste nøytrale kommunene bokmålskommuner. I 2015 var det kun tre fylkeskommuner med nynorsk som tjenestemål. Disse var Sogn og Fjordane, Hordaland og Møre og Romsdal.

Les flere nyheter her