Spørsmålet er likevel om et nytt rentekutt fra sentralbanken denne gangen vil smitte over på lånekundene eller ikke. Fra 1. juli i år øker nemlig minstekravet til egenkapital og buffer med 1,5 prosentpoeng til 13,5 prosent for systemviktige banker og med 0,5 prosentpoeng til 11,5 prosent for øvrige banker.
Kravet ble skjerpet allerede i 2013 med en gradvis opptrapping, og DNB-sjef Rune Bjerke sa under Finans Norges kapitalmarkedsdag for internasjonale aktører i London 10. mars at norske banker ligger godt an til å nå det nye nivået.
Kutt gir kutt
Finanstilsynet slår ned på uttalelser som kan tolkes som et forhåndsvarsel fra den enkelte bank om eventuelle rentekutt.
Men kommunikasjonssjef Jan Erik Fåne i finansbransjens hovedorganisasjon Finans Norge, gir en generell vurdering:
– Det er stor konkurranse mellom bankene. Og så lenge det er det, er det grunn til å tro at når innlånskostnadene går ned, så vil det bli overført til kundene. Vi har i det siste sett at rentekuttene fra Norges Bank raskt fører til kutt i utlånsrentene, men dette er en vurdering i hver enkelt bank, sier Fåne til NTB.
Gjør som mer enn 25.000 andre - følg smp.no på Facebook
Ulike krav
Store forskjeller i kapitalkrav har ført til at BN Bank har avviklet næringslånsvirksomheten, fordi de mener at konkurransen er urettferdig så lenge utenlandske banker som opererer i Norge ikke blir møtt med like strenge krav fra sine myndigheter.
– Ingen er uenige i at norske banker må være solide. Men det oppleves veldig rart av alle i bransjen at norske banker skal ha betydelig høyere kapitalkrav enn svenske og danske banker som opererer i det samme markedet. Kravet kan egentlig være hva det vil, men det må være likt, sier administrerende direktør Gunnar Hovland i BN Bank til NTB.
Vekstvinner
Hovland sier at på et boliglån betyr forskjellen i kapitalkrav at svenske og danske banker kan tilby lånet 0,2 til 0,3 prosentpoeng billigere enn norske banker, og likevel ha samme inntjening.
– Vi møter denne forskjellen ved å drifte ekstremt kostnadseffektivt og tilby lavest mulig renter over tid.
Han legger til at BN Bank ikke skiller mellom folk ut fra alder, yrke eller fagforeningsmedlemskap. Det har så langt ført til en veksttakt på det doble av markedet.
Bør vekke bekymring
Ifølge Hovland utgjør kapitalkravforskjellene over ett prosentpoeng for utlån til bedrift. Han advarer myndighetene mot følgene:
– Derfor avvikler vi dette området med tungt hjerte. Fra høsten 2015 ser vi at 90 prosent av våre næringslån går til utenlandske banker. Erfaringen fra finanskrisen i 2008 var at utenlandske banker stenge utlånsdøra når motbakken virkelig kom i norsk økonomi, mens de norske bankene hadde is i magen og sikret kapital til utvikling av bedriftene også da. Det som skjer med våre næringslån om dagen, bør derfor vekke alvorlige bekymringer hos både bedriftskunder, blant finanspolitikerne på Stortinget og hos regjeringen, sier Hovland.
Uheldig
Finans Norge representerer både norske og utenlandske banker med kontorer og drift i Norge. Bransjeorganisasjonen støtter langt på vei BN Banks advarsel.
– Vi er opptatt av at konkurransevilkårene skal være like. Og det er ikke tilfellet når kapitalkravene er så forskjellige. Utenlandske baker i Norge opererer etter reguleringer i sine hjemland, og der er situasjonen enn så lenge at myndighetene er mer liberale enn her i Norge. Finans Norge mener dette er uheldig. Finansnæringen er en internasjonal virksomhet, sier Fåne. (©NTB)
