– Søk hjelp så fort du kan

Han forteller om en tøff tid på ungdomsskolen, der han slet med å passe inn. Etter hvert sluttet han å bry seg om å være den han følte andre ville han skulle være, og ble mye aleine.
Da han starta på videregående begynte det bra, men det varte ikke lenge.

– Fraværet begynte å komme, og jeg strøk i nesten alle fag, forteller Lyngved.

Andre året på videregående ble kort. Allerede i september fikk han varsel om mye fravær i enkelte fag, og i november sluttet han på skolen.

Allerede i løpet av første året på videregående hadde læreren til Lyngved merket at noe ikke var helt som det burde.

Læreren tok grep og henviste han videre til helsesøster, og derfra gikk vegen videre til lege. Lyngved har i etterkant blitt diagnostisert med både angst og depresjon.

Så mange som nærmere 30 prosent av norske elever fullfører ikke videregående, ifølge Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Forskere fra HiOA og ISF (Institutt for samfunnsforskning) har funnet ut at mental helse er en helt avgjørende risikofaktor som øker sannsynligheten for at elever dropper ut av videregående skole, skriver forskning.no.

Etter at han sluttet på videregående tok Lyngved kontakt med «Broen», et alternativt opplæringsprosjekt for ungdom som har droppet ut av videregående. Han prøvde seg en stund i arbeidslivet, men de psykiske utfordringene gjorde det vanskelig.

Lyngved ønsker å være åpen om situasjonen sin, i håp om at det kan hjelpe andre.

Han sier han kjenner flere som er i samme situasjon som han selv, og tror det er flere faktorer som bidrar til det økende problemet.

– Sosiale medier er jo sjølsagt en stor faktor, det er ikke til å legge skjul på. I tillegg er det et stort press allerede fra ung alder om å gjøre det bra på skolen. Uten videregående blir det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet. De som ikke klarer å komme seg gjennom videregående føler seg ofte ikke god nok.

– Føler du det slik, at du ikke er god nok?

– Slik samfunnet er i dag, så ja.

Lyngved får fremdeles oppfølging av «Broen» og går til behandling. Slik situasjonen er nå føler han at han ikke klarer å gå på skole, og at han ikke er arbeidsfør. Hvor vegen går videre er han usikker på.

I tillegg håper han på mer forståelse for unge som sliter psykisk.

– Jeg opplever lite forståelse når jeg forteller om hvordan jeg har det. Folk går ofte ut fra sin egen situasjon og tenker de vet hva jeg går gjennom. De prøver å forstå, men det gjør det egentlig ikke.

Det forteller Liv-Kari Lyngøy. Hun har de siste ni åra jobbet som helsesøster ved Kolvikbakken ungdomsskole, og liker ikke utviklingen hun ser.

– Det er mange ulike henvendelser, men stadig flere handler om prestasjon. Det er et press på at de skal være flinke faglig, være venner med de riktige folkene, være god i fritidsaktiviteter eller sport, være veltrent og ha fin kropp, være god på framføringer og ha den rette kjæresten, forteller Lyngøy, før hun legger til:

Sunnmørsposten kjører nå en artikkelserie hvor vi har fokus på ung psykisk helse.

Den siste utviklinga blant ungdommen, som Lyngøy ser på som svært urovekkende, er at presset starter allerede i begynnelsen av ungdomsskolen.

– De føler seg kvalme og forstår ikke hva som skjer med kroppen. Etter en kartlegging viser det seg at elevene har så store forventninger til seg selv at de har symptomer på angst eller angstanfall, forteller helsesøsteren.

I undersøkelsen som danner grunnlaget for rapporten «Ungdata», blir elever på ungdomsskole og videregående blant annet spurt om hva som gir status i vennemiljøet.

– Det å være flink på skolen rangeres ganske høyt opp, sammen med det å være flink i idrett. Øverst troner det å «være en å stole på», forteller ungdomsforsker Anders Bakken ved forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han sier det nå helt klart er trendy å være flink på skolen.

At det er populært å være flink er noe også helsesøster Lyngøy ser tydelig.

– Før var det gjerne en gjeng som syntes det var tøft å ikke være så god på skolen, og så en annen mer «nerdete» gjeng. Men nå er det å være flink veldig populært.

Ifølge Bakken viser undersøkelser at så mange som 25 prosent av jentene i 10. klasse sliter mye psykisk. For guttene er tallet 7–9 prosent.

– Fra forskningens side vet vi lite om hva som er årsaken til at unge jenter spesielt rapporterer om problemer med sin psykiske helsetilstand.

Som forsker og foredragsholder får Bakken ofte høre enkelthistorier om ungdom som sliter med krav fra skolen eller seg selv, og som de føler de ikke klare å oppnå.

– Skolen har blitt mer resultatorientert, og sosiale medier påvirker mange unge. Men det er ingen forskning som sier at dette er grunnen til de unges psykiske problemer, det blir mer spekulasjoner, sier forskeren.

Økt psykisk stress i hverdagen er noe det også blir rapportert om i andre vestlige land.

– Det blir ofte knyttet opp til individualiseringa. Det å ta ansvar for eget liv, og at alt kommer an på deg selv.

Lyngøy tror mange ungdommer påvirker hverandre når de stiller så høye krav til seg selv, men at mye av presset også kommer via media og sosiale medier.

– Unge har aldri før hatt så gode muligheter som i dag, men fordi de blir påvirket på så mange områder kan det bli veldig vanskelig.

Hun mener foreldrerollen er viktigere enn noen gang.

–Det er viktig at foreldre er bevisste på hva de selv formidler både utad og gjennom sosiale medier. Alle som har kontakt med barn og ungdom har en oppgave med å ikke spinne videre på denne karusellen, sier helsesøster Liv-Kari Lyngøy.