– Jeg brukte altfor lang tid, jeg visste allerede på ungdomsskolen at jeg trengte hjelp, sier Lyngved.

Han forteller om en tøff tid på ungdomsskolen, der han slet med å passe inn. Etter hvert sluttet han å bry seg om å være den han følte andre ville han skulle være, og ble mye aleine. Da han starta på videregående begynte det bra, men det varte ikke lenge.

– Fraværet begynte å komme, og jeg strøk i nesten alle fag, forteller Lyngved. Andre året på videregående ble kort. Allerede i september fikk han varsel om mye fravær i enkelte fag, og i november sluttet han på skolen.Les mer om unge som opplever prestasjonspress:Helsesøster: – Stiller skremmende store krav til seg selv

Tatt på alvor av læreren

Allerede i løpet av første året på videregående hadde læreren til Lyngved merket at noe ikke var helt som det burde.

– Læreren min spurte meg flere ganger om alt var bra med meg. Jeg svarte «ja», men etter å ha blitt pressa av en av dem som sto meg nærmest, bestemte jeg meg for å fortelle læreren min om hvordan jeg hadde det. Da jeg fikk fortalt det, brøt jeg helt sammen. Læreren tok grep og henviste han videre til helsesøster, og derfra gikk vegen videre til lege. Lyngved har i etterkant blitt diagnostisert med både angst og depresjon.

Vil fjerne tabu

Så mange som nærmere 30 prosent av norske elever fullfører ikke videregående, ifølge Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskning viser at mental helse er en avgjørende risikofaktor (se faktaboks).

Etter at han sluttet på videregående tok Lyngved kontakt med «Broen», et alternativt opplæringsprosjekt for ungdom som har droppet ut av videregående. Han prøvde seg en stund i arbeidslivet, men de psykiske utfordringene gjorde det vanskelig. Lyngved ønsker å være åpen om situasjonen sin, i håp om at det kan hjelpe andre.

– Ungdoms psykiske helse er et økende problem som trenger økt oppmerksomhet. Det må ikke tabubelegges slik det blir gjort i dag.

Han sier han kjenner flere som er i samme situasjon som han selv, og tror det er flere faktorer som bidrar til det økende problemet.

– Sosiale medier er jo sjølsagt en stor faktor, det er ikke til å legge skjul på. I tillegg er det et stort press allerede fra ung alder om å gjøre det bra på skolen. Uten videregående blir det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet. De som ikke klarer å komme seg gjennom videregående føler seg ofte ikke god nok.

 – Føler du det slik, at du ikke er god nok?

– Slik samfunnet er i dag, så ja.

– Lite forståelse

Lyngved får fremdeles oppfølging av «Broen» og går til behandling. Slik situasjonen er nå føler han at han ikke klarer å gå på skole, og at han ikke er arbeidsfør. Hvor vegen går videre er han usikker på.

– Mitt råd til andre er å ta kontakt med noen så fort du merker noe er galt. Enten du sier ifra til en lærer, helsesøster eller lege. I tillegg håper han på mer forståelse for unge som sliter psykisk.

– Jeg opplever lite forståelse når jeg forteller om hvordan jeg har det. Folk går ofte ut fra sin egen situasjon og tenker de vet hva jeg går gjennom. De prøver å forstå, men de gjør det egentlig ikke.

Historien om Eirik er en del av en artikkelserie med fokus på ung psykisk helse.

Les også:Tid for eksamen - og stress