Testet grensene for tunnelen

Bli med gjennom Stad skipstunnel

Denne uka har en los og en kaptein testet grensene for Stad Skipstunnel. De førte hurtigruta og et hele 23 meter bredt konteinerskip gjennom i simulator ‒ i lys og mørke, og i ulike vind-, bølge- og strømforhold.

Her er det Hurtigruta som blir prøvd gjennom Stad Skipstunnel. Tegning/animasjon: Kystverket 

Nyheter

Byggingen av den 1.700 meter lange Stad skipstunnel i Nordfjord er ennå ikke vedtatt av Stortinget. En skipstunnel gjennom Stadhalvøya vil gjøre at fraktefartøy slipper å gå over det berykta havstykket rundt Stad.

Som en del av Kystverkets forprosjekt har to erfarne skipsførere og loser denne uka seilt gjennom skipstunnelen i simulator, med hurtigruta og med et enda bredere konteinerfartøy.

Video: Hele turen uredigert. Bli med gjennom tunnelen. Turen tar 12 minutter.


Skipstunnelen er planlagt å komme innerst på Stadhalvøya, mellom Kjødepollen og Moldefjorden.

Målet med tunnelen er økt effektivitet for sjøtransport av folk og gods forbi Stad.

Testet grensene for tunnelen

Med bare 1,5 meters klaring på hver side av skipet var det en utfordring.

Bestillingen fra Stortinget er at hurtigrutefartøyet «Midnatsol» med 21,5 meters bredde og andre fartøy i samme størrelse kan passere igjennom.

Et konteinerskip er mye vanskeligere å manøvrere. Skipet de simulerte var også enda større, hele 23 meter bredt og 150 meter langt.

Den planlagte bredden mellom fendrene er 26,5 meter. Dermed var klaringa omtrent 1,5 meter på hver side.

‒ Det er vanskelig, men det fungerer. Det er fint å gå på marginalen, så vi vet at det fungerer, sier Kystverkets prosjektleder for forprosjektet til Stad skipstunnel, Terje Andreassen, til smp.no.

Bølger, strøm og vind i mørke

‒ Vi tester muligheten for å gjennomføre sikker seilas med dimensjonerte fartøy under dårlige værforhold. Erfaringer fra simulatoren vil gi svar på om planer for fendring, belysning, entrings- og ledekonstruksjoner og navigasjonsmerking stemmer overens med virkeligheten, sier Terje Andreassen i Kystverket i en pressemelding.

‒ Vi har fått gjort veldig virkelighetsnære simuleringer, som har stor verdi for forprosjektet. Det er litt trangt, men det fungerer å seile et 23 meter bredt fartøy gjennom skipstunnelen slik den er prosjektert i dag, sier Andreassen.

I simulatoren har fartøyene navigert i lys og mørke. Navigatørene har seilt i ulike værforhold, og med ytre påvirkninger som bølger, strøm og vind. Simuleringen ble gjennomført ved Force Technology i København.

‒ En spesiell opplevelse

Statslos Hans Lennart Sævik, som til daglig er stasjonert ved Kystverkets losstasjon i Ålesund, var en av losene som deltok under simulatorseilasen. Etter 18 år som rådgiver om bord i fartøy er han godt kjent med utfordringene som de sjøfarende møter på Stad.

‒ De som kjenner til Stad har stor respekt på området, fordi de vet hva de kan møte der. Er det dårlig vær må du tenke deg godt om for hvilken rute du skal ta for ikke å få skade på båt og last, sier Sævik.

Statslosen beskriver det å seile gjennom skipstunnelen som en spesiell opplevelse.

‒ Å seile gjennom et fjell er noe jeg aldri før har gjort. Det var utfordrende, og jeg kjente at hjertet slo litt ekstra fort da vi begynte å nærme oss inngangen. Det var en positiv opplevelse å komme gjennom, forteller Sævik.

Kapteiner fra Hurtigruten og NorthSea Container Line (NCL) har ført de modellerte fartøyene gjennom skipstunnelen. Erfaringer fra simulatortesting vil inngå i en endelig rapport som skal oversendes Samferdselsdepartementet våren 2017. Forprosjektet, og etterfølgende kvalitetssikring KS2, legger grunnlaget for videre behandling i Stortinget. 

FAKTA om skipstunnelen

Kystverkets planstatus

  • Utarbeider på oppdrag fra Samferdselsdepartementet forprosjekt, reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) for Stad skipstunnel. Jobber videre med driftskonsept og gevinstrealiseringsplan for Stad skipstunnel basert på forundersøkelser som ble ferdigstilt i 2014. Endelige rapporter skal overleveres Samferdselsdepartementet våren 2017.
  • I forprosjektet inngår det et teknisk forprosjekt som skal ferdigstilles innen september 2016. Så langt er det foretatt miljø- og geotekniske undersøkelser og gjennomført befaringer ved tunnelområdet. Numerisk analyse og testtank-forsøk skal gjennomføres i løpet av sommeren.
  • Forprosjektet, og etterfølgende kvalitetssikring KS2, legger grunnlaget for videre behandling i Stortinget med hensyn til endelig finansiering og gjennomføring.
  • Stortinget har i siste periode av Nasjonal transportplan 2014-2023 satt av en milliard kroner til Stad skipstunnel. I fagetatenes plangrunnlag til NTP 2018-29 ligger prosjektet inne på  høy ramme. 

Dimensjoner

  • Dimensjonen blir sammenlignet med en lang fjellhall, eller vegtunnel med ekstra stort tverrsnitt.
  • Avhengig av trafikkmodell, vil det kunne passere mellom 70 og 120 fartøy i døgnet gjennom skipstunnelen. Aktuelle fartøy er passasjertrafikk som hurtigruten, hurtigbåter og mindre cruiseskip, samt lasteskip og godstrafikk, og motordrevne fritidsbåter.
  • Et skissert driftskonsept foreslår at Kystverkets sjøtrafikksentraltjeneste vil føre tilsyn med skipstrafikken som går ved og gjennom skipstunnelen. Skipstunnelen vil være merket og opplyst, og ha ulike sikkerhets- og varslingssystemer, tilsvarende som i en vegtunnel.

Virkninger

  • Reduserer risikoen for skipsulykker og styrker sjøsikkerheten ved Stad.
  • Reduserer ventetid og gir økt effektivitet for sjøtransport av folk og gods.
  • Mer forutsigbar sjøtransport forbi Stad vil medføre drivstoffbesparelser og mindre avgasser fra fartøy.
  • Effektiv trafikkstyring med «slot»-tider, tilsvarende som for flytrafikk, bidrar til å styrke miljøvennlig sjøtransport.

Nøkkeltall

  • Lengde: 1.700 meter.
  • Høyde mellom bunn og tak: 49 meter.
  • Bredde mellom veggene i tunnelen: 36 meter.
  • Planlagt bredde mellom fenderne: 26,5 meter.
  • Dybde: 12 meter (lavvann).
  • Areal på tverrsnitt: 1625 m2.
  • Volum uttak fast fjell: Ca. tre millioner m3. Tilsvarer cirka 7,5 millioner tonn med sprengt fjell.
  • Estimert byggetid: Ca. tre-fire år.
  • Estimert byggekostnad: Ca. 2,3 milliarder kroner.

Kilde for fakta: Kystverket


Ytring, 1.juni 2016:

Fra veg til sjø og bane

Beregninger viser at mellom 5–7 millioner tonn gods kan flyttes fra veg til sjø og bane.



Stad skipstunnel

Motbakke for skipstunnelen

Kun en kraftig økning i overføringene til samferdsel kan berge Stad skipstunnel. Nye krav til samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjør tunnelen blir langt vanskeligere å realisere.