Bonusmillionene du ikke fikk vite om
Mangler oversikt
Gjennom innsynskrav og klager i over ett år har vi klart å spore utbetalingene av nærmere 19-20 mill. bonuskroner i Helsebygg.
For resten av pengene har ikke Helse Midt klart å legge fram oversikt. Det ble satt av 15 millioner til lønnsbonuser i første byggefase (2002-2006), 20 millioner til bonusordninger i andre delfase (2006-2010) og 9 millioner i siste fase (2010-2013).
Administrerende direktør Bjørn Remen fikk minst 950.000 kroner i bonus i tillegg til vanlig lønn. Utbyggingssjef Lars Abrahamsen fikk avtaler verdt 1,2 millioner i siste fase pluss en rekke ordninger til i fasen før. Direktør Johan Arnt Vatnan fikk 1,1 millioner i bonus fordi han leverte på økonomi, fremdrift, kvalitet og funksjonalitet, samarbeid og HMS.
Et notat hvor bonusordningene ble behandlet var merket «OBS: Fortrolig», og styredokumentene ble unntatt offentlighet da bonussakene ble behandlet i styret i Helsebygg.
(saken fortsetter under bildet)
Les kommentaren: Bonuser bak lukka dører
Les også: Satte av 44 millioner til bonusordninger – mangler oversikt
Les hele reportasjen: Bonusmillionene du ikke fikk vite om (krever innlogging)
Helsebygg-direktør: – Derfor var bonuser nødvendig (krever innlogging)
Hadde bonusene effekt? (krever innlogging)
Brukte 1,2 millioner på én person (krever innlogging)
Helse Midt åpnet for bonuser i prosjekter med kort levetid. I sluttfasene ville de sikre seg mot at ansatte gikk til nye jobber før de var ferdige. Samtidig hadde de lønn fra før, og de visste hva de gikk inn i da de tok jobbene.
– Ukultur
Ansattrepresentant Ivar Østrem sier Helse Midt i fjor opprettet et godtgjøringsutvalg for å komme seg ut av lønns- og bonuskulturen.
– Det var viktig for å få en forutsigbarhet og en åpenhet. Jeg mener faktisk at bonusbruken ikke kan beskrives annerledes enn en ukultur når ansatte nærmest sitter og vurderer sine egne stillinger, og gir lønnstillegg. Pengene er blant annet gitt til ansatte det ikke burde være noe problem å erstatte, hevder han.
Østrem håper det ikke er flere ukjente bonuser nå.
– Vi skal ikke ha flere overraskelser, sier han.
– Nødvendig?
Bjørn Remen er i dag prosjektdirektør for bygging av det nye sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR). Forrige gang han bygde sjukehus fikk han 950.000 kr i bonus i sluttfasen.
Østrem spør om én person er så viktig at det er nødt å ha avlønninger i tillegg til en millionlønn fra før. Inntil SNR-prosjektet presenterer noe annet, forventer styremedlemmet at det ikke er bonusordninger der.
Østrem sier han har sett tendenser til at det også har vært pensjoner av mer personlig karakter enn hva som er definert i KLP og tariffavtaler i helseregionen. Etter at utvalget kom på plass, mener han regionen følger statens retningslinjer.
Uønsket effekt
I Helsebygg hadde ikke de første 15 millionene satt av til bonuser ønsket effekt, ifølge styrepapirene. Likevel ble det satt av minst 29–30 millioner etter dette.
– Det dokumenterer at dette er mer en ukultur enn definert i et bestemt behov. Det er lønnsfastsettelsen i utgangspunktet som må gå gjennom, man kan ikke lokke med feite bonuser for å sikre seg folk, mener Østrem.
Omdømmeproblem
– For første byggefase har ikke Helse Midt lagt fram vedtak eller oversikt som viser hvem som har fått bonus, og hvor mye som faktisk er utbetalt av vedtatt bonusramme på 15 millioner. Helse Midt sier dokumentene har blitt arkivert hos Statsarkivet, og at de har hentet fram alt som er tilgjengelig. Hva tenker du om at oversikten ikke finnes?
– Det er uheldig at vi har systemer som bidrar til at ting blir holdt skjult for offentligheten. Hvis det da ikke har vært et behov for å ha ting skjult. Jeg kan ikke se en eneste begrunnelse for at lønn og bonuser skal holdes skjult, for det skal være offentlig. Det er et viktig prinsipp når vi bruker av fellesskapets midler, sier Østrem, som mener at lønnspolitikken har gitt et alvorlig omdømmeproblem for Helse Midt.
Les også: Helsetoppenes lønnsfest - stor interaktiv oversikt