Økningen i tilviste voldssaker kommer samtidig med at man har en nedgang i det totale sakstallet på 27 prosent.

– Voldssaker er en sakstype som har toppet statistikken i mange år på rad, på Sunnmøre og på landsbasis. Det har vært ei utvikling i konfliktrådene om at vi har fått tiltro til å håndtere saker av mer alvorlighetsgrad. Vold er en av de sakstypene. Blant voldssakene har vi også saker som handler om vold i nære relasjoner. En sakstype vi har fått overført de aller siste årene, forteller Kjartan Skotte, konfliktrådsleder på Sunnmøre.

Tross færre saker totalt, har det vært en økning på voldssaker i Konfliktrådet. Sammenlignet med samme tid i fjor så har Konfliktrådet på Sunnmøre fått tilført sju flere voldssaker i år.

– Det er slik at de sakene vi får overført ofte er det som blir omtalt som legemsfornærmelse - ikke de mest alvorlige voldssakene. Det er at de sakene vi får overført hit  er saker hvor voldsutøver og voldsoffer har en relasjon til hverandre - og at det handler om en konflikt dem i mellom. Konfliktrådet gir anledning til å få en tilrettelagt dialog der voldsutøveren må ta ansvar for voldshandlingen. De må gjøre opp seg i mellom. Det er med å forbygge nye episoder, sier Skotte.

– Hva er reaksjonsformene?

– Voldssakene blir henvist til Konfliktrådet av påtalemyndighetene. Da er det slik at Konfliktrådet legger til rette for dialog mellom utøver og offer - det er de som eier situasjonen og sitter på løsningene. Det de blir enige om i dette møtet blir det gjort en skriftelig avtale på. Ofte har offer behov for å dekke lege, tannlege, klær, og har med seg krav om slik erstatning i rådet.

– Like viktig er den gjenoppretting som skjer i det mellommenneskelige forholdet. Det er ikke slik at de nødvendigvis skal bli bestevenner, men av og til ser vi full forsoning - og vi har sett eksempler på at de gjenopptar relasjonen.

Ungdomsoppfølging

Siden juli 2014 har konfliktrådene hatt ansvar for de nye straffereaksjonene ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Målgruppen for reaksjonene er ungdom mellom 15 og 18 år som har utført alvorlig eller gjentagende kriminalitet. I år har tre ungdommer blitt oversett fra påtalemyndighetene til Sunnmøre Konfliktråd for ungdomsoppfølging.

– Ungdomsstraff er i det øvre skjiktet, et reelt alternativ til ubetinget straff, men den alvorlighetsgraden har vi ennå ikke hatt på Sunnmøre. Når ungdom mellom 15 og 18 år står i fare for ei kriminell løpebane, så kan de få reaksjonen ungdomsoppfølging fra påtalemyndighetene, sier Skotte.

– Hvordan fungerer det?

– Også her blir det arrangert møter mellom ungdommen som har begått den kriminelle handlingen og den som den kriminelle handlingen har gått ut over. Etterpå så blir det inngått en såkalt ungdomsplan som handler om at det blir spikret hvilke tiltak som skal på plass for å forhindre en videre kriminell løpebane. Så blir det opprettet et skreddersydd oppfølgingsteam med eksisterende hjelpeapparat, helsepersonell og ofte politi. Det er vanlig å møte en gang i måneden, der ungdommen og foresatte også er med. Det består så lenge straffegjennomføringen varer, ofte i ett år.

– Hvilke erfaringer har dere gjort dere?

– De er generelt gode. Vi ser at for de som gjennomfører så har det god virkning. Vi ser eksempel på at ungdommer får rettet opp skuta, og vi ser eksempel på at det å bygge på ungdommenes egne ressurser er noe som fører til endgirng, sier Skotte

Nedgang totalt

Konfliktrådet på Sunnmøre har mottatt 107 saker i første halvår av 2016 - fordelt på 71 straffesaker og 36 silvile saker. Til sammenligning ble det tilvist 146 saker på samme tid i fjor - fordelt på 105 straffesaker og 41 sivile saker, kommer det fram i en pressemelding fra Konfliktrådet på Sunnmøre.

De omhandler at fra uprovosert vold mellom ukjente til vold i nære  relasjoner. Skadeverk, krenkelser, trusler, nærmiljøkonflikter og økonomiske konflikter er andre sakstyper som er mest representert blant sakene hittil i år.

Les flere nyheter her