Vellykket modelltest av Stad skipstunnel

Marintek og Kystverket stresstestet den planlagte skipstunnelen.

Dette er Kystverkets egen video fra deres testing hos Marintek i Trondheim. Foto/redigering: Kystverket

Testtank Skipsmodell av MS «Midnatsol» i Marintek sin test-tank.  Foto: Anne Grethe Nilsen/Kystverket

Rigger Skipsmodellen klargjøres for testing i basseng hos Marintek.  Foto: Anne Grethe Nilsen/Kystverket

  Foto: Anne Grethe Nilsen/Kystverket

Modelltest av Stad skipstunnel.  Foto: Anne Grethe Nilsen/Kystverket

Nyheter

Ville skipet bli sugd mot veggen på sin ferd gjennom skipstunnelen?

Med minimalt med klaring til begge sider ble modellen av et konteinerskip og ei hurtigrute sendt gjennom testbassenget i Trondheim.

Som en del av det pågående forprosjektet for Stad skipstunnel, har Kystverket gjennomført modellforsøk i testtank hos Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt (Marintek) i Trondheim. 

Farten som etter hvert ble brukt var atskillig større enn det som blir aktuelt i en framtidig Stad skipstunnel.

– Det er viktig for oss å teste ytterpunktene og grensene, sier prosjektleder Terje Andreassen hos Kystverket.

Testene ble gjort både i medstrøm og motstrøm.

Mer motstand i vannet

Det er et kjent fenomen at trange kanaler gir mer motstand i vannet når skip passerer.

Seilingsbredden i ferdig tunnel skal bli 26,5 meter. I testen ble det brukt en modell av det 21,5 meter brede hurtigruteskipet «Midnatsol», og av et enda bredere konteinerskip.

– Som forventet gikk fartøyene dypere. De satte seg i vannet. Med en fart tilsvarende ni knop gikk skipsmodellen dypere tilsvarende 1,7 meter, sier prosjektleder Andreassen til smp.no.

Ni knop er nesten dobbelt så raskt som farten tunnelen er designet for. Klaringen under fartøyet er uansett god. Ved lavvann skal seilingsdybden i tunnelen være 12 meter.

– Vi spurte oss også om det blir sug ut mot sida i skipstunnelen. Det viste seg at det ikke blir det, sier prosjektlederen. Han mener dermed at det også for store skip blir lett å holde stø kurs.

Rakk en ekstra test

Testene gikk så bra at de også rakk å gjøre en test utenom programmet, forteller prosjetlederen.

– Underveis har det kommet opp en idé om at et mindre tverrsnitt vil stabilisere fartøyet mer, men det skjedde ikke, sier Andreassen.

Nye hurtigruter

Hurtigruten AS tegnet nylig kontrakt med Kleven om å bygge fire nye hurtigruter som blir 23,6 meter brede.

– Dersom disse skal gå i rutetrafikk, kan de fint passere gjennom. Konainerskipet vi testet har mye dårligere manøveregenskaper. Så det skal ikke by på problemer med de nye hurtigruteskipene, sier prosjektlederen.

Kystverket har tidligere gjort simulatortester i Danmark.


Testet grensene for tunnelen

Bli med gjennom Stad skipstunnel

Denne uka har en los og en kaptein testet grensene for Stad Skipstunnel. De førte hurtigruta og et hele 23 meter bredt konteinerskip gjennom i simulator ‒ i lys og mørke, og i ulike vind-, bølge- og strømforhold.

– Disse testene førte til justeringer på selve entringa av skipstunnelen. Vinkelen på «trakta» som leder skipene inn i tunnelen blir gjort smalere og lengre enn først tenkt, sier Andreassen.

Stø kurs gjennom tunnelen

Testene som nå er utført ved Marintek i Trondheim er én av flere tester der man ser om de får samme resultater i praksis.

– Det som er viktig er å danne oss et bilde hvordan det er å styre gjennom skipstunnelen, uten å berøre ledekonstruksjonene og veggene i tunnelen, forteller prosjektleder Terje Andreassen i Kystverket.  

Svarene på den omfattende testingen i Trondheim var svært positive. 

– Testene var svært oppløftende. Det viser seg at det går veldig godt an å kjøre store fartøyer, opp til hurtigrutestørrelse, gjennom skipstunnelen. Testingen med et større containerskip viser at også disse kan gå igjennom. Vi ser at det ikke går an å kjøre i stor hastighet, men ser likevel at vi klarer å ha en hastighet som gjør at skal vi klare å opprettholde den kapasiteten som vi ønsker for tunellen, sier spesialrådgiver Arne Lothe i Norconsult i en pressemelding. Det er de som er ansvarlige for det tekniske forprosjektet.      

Byggestart i 2019?

Etter planen skal det teknisk forprosjektet overleveres Kystverket i oktober i år. Dersom politikerne vedtar bygging, vil byggestart i beste fall komme tidlig i 2019.

Skipstunnelen skal gi økt effektivitet for sjøtransport av folk og gods.

FAKTA om skipstunnelen

Kystverkets planstatus

  • Utarbeider på oppdrag fra Samferdselsdepartementet forprosjekt, reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) for Stad skipstunnel. Jobber videre med driftskonsept og gevinstrealiseringsplan for Stad skipstunnel basert på forundersøkelser som ble ferdigstilt i 2014. Endelige rapporter skal overleveres Samferdselsdepartementet våren 2017.
  • I forprosjektet inngår det et teknisk forprosjekt som skal ferdigstilles innen september 2016.
  • Forprosjektet, og etterfølgende kvalitetssikring KS2, legger grunnlaget for videre behandling i Stortinget med hensyn til endelig finansiering og gjennomføring.
  • Stortinget har i siste periode av Nasjonal transportplan 2014-2023 satt av en milliard kroner til Stad skipstunnel. I fagetatenes plangrunnlag til NTP 2018-29 ligger prosjektet inne på høy ramme. 

Dimensjoner

  • Dimensjonen blir sammenlignet med en lang fjellhall, eller vegtunnel med ekstra stort tverrsnitt.
  • Avhengig av trafikkmodell, vil det kunne passere mellom 70 og 120 fartøy i døgnet gjennom skipstunnelen. Aktuelle fartøy er passasjertrafikk som hurtigruten, hurtigbåter og mindre cruiseskip, samt lasteskip og godstrafikk, og motordrevne fritidsbåter.
  • Et skissert driftskonsept foreslår at Kystverkets sjøtrafikksentraltjeneste vil føre tilsyn med skipstrafikken som går ved og gjennom skipstunnelen. Skipstunnelen vil være merket og opplyst, og ha ulike sikkerhets- og varslingssystemer, tilsvarende som i en vegtunnel.

Virkninger

  • Reduserer risikoen for skipsulykker og styrker sjøsikkerheten ved Stad.
  • Reduserer ventetid og gir økt effektivitet for sjøtransport av folk og gods.
  • Mer forutsigbar sjøtransport forbi Stad vil medføre drivstoffbesparelser og mindre avgasser fra fartøy.
  • Effektiv trafikkstyring med «slot»-tider, tilsvarende som for flytrafikk, bidrar til å styrke miljøvennlig sjøtransport.

Nøkkeltall

  • Lengde: 1.700 meter.
  • Høyde mellom bunn og tak: 49 meter.
  • Bredde mellom veggene i tunnelen: 36 meter.
  • Planlagt bredde mellom fenderne: 26,5 meter.
  • Dybde: 12 meter (lavvann).
  • Areal på tverrsnitt: 1625 m2.
  • Volum uttak fast fjell: Ca. tre millioner m3. Tilsvarer cirka 7,5 millioner tonn med sprengt fjell.
  • Estimert byggetid: Ca. tre-fire år.
  • Estimert byggekostnad: Ca. 2,3 milliarder kroner.

Kilde for fakta: Kystverket


Ytring, 1.juni 2016:

Fra veg til sjø og bane

Beregninger viser at mellom 5–7 millioner tonn gods kan flyttes fra veg til sjø og bane.