Året er 1939. Dramatiske scener utspiller seg i østveggen opp mot toppen av fjellet Dronninga i Romsdal (1544 moh.).
Herbert Grüner og hans to kamerater har planer om en ambisiøs rute via Bispen, Kongen og Dronninga fra Trollstigen. Klatreturen ender i en tragisk ulykke. Kameratene omkommer, og Grüner blir sittende aleine igjen på en hylle, uten tau eller mulighet til å komme seg opp eller ned.
«Jeg ropte i timevis uten å vite om noen hørte meg. Det var først ut på kvelden at jeg øynet litt håp. Jeg så en bil komme kjørende og stoppe på stedet der vi starta turen vår. To menn kom klatrende opp. Jeg tente på en bit av skjorta mi for at de skulle se meg i kveldsmørket.»
Ny klatretid
77 år senere gjenfortelles historien fra redningsdåden på Dronninga. Bilder, tekst og historiske objekter vitner om en utvikling – med helt annet utstyr og muligheter for redning i fjellet.
På Norsk Tindesenter på Åndalsnes får du servert det meste om tindesporten.
Selv om beina er godt plantet i bakken, får den interaktive videoen og fortellerstemmen som strømmer ut av høyttalerne det likevel til å gå kaldt nedover ryggen på tilhørerne.
– Godt besøkt
Siden åpningen i mai har 6.000 personer løst billett på senteret i «tindehovedstaden». Ifølge leder Anita Vik Buckley har senteret så langt vært en suksess.
– Det har gått veldig bra. I tillegg til de 6.000 kommer besøket i restauranten. Da kan du sikkert gange tallet med ti.
Buckley håper besøkstallene holder seg oppe, selv om turistsesongen går mot slutten.
Flytta for å klatre
I tillegg håper hun klatrehallen – som med sine 21 meter er Norges høyeste – vil lokke lokalbefolkningen til å komme.
– Vi planlegger flere klatrekurs til høsten. Det er mange klatrere i Romsdal som har flytta hit på grunn av klatremulighetene. Her kan de trene og holde formen ved like gjennom vinteren.
En av dem er Sigurd Bakken, som nettopp har kjøpt sesongkort på Tindesenteret. Lidenskapen for klatring var en viktig årsak til at han og familien bosatte seg i Rauma.
– Vi har savnet et slikt tilbud på Åndalsnes. Det som er så kjekt, er at både barn og voksne kan få utfolde seg, sier Bakken.
Mens sønnen Oscar (6) er i aksjon inne i buldrehulen, leker pappa seg i den mer utfordrende buldreveggen. Han klatrer lett og smidig oppover, tester ut vågale grep – av og til glipper hendene. Da lander han trygt på beina på madrassen under.
Snor av knestrømper
Tilbake i 1939 er flere klatrere involvert i den krevende redningsaksjonen på østveggen av fjellet Dronninga. Både redningsmenn og Grüner må overnatte i fjellsiden.
Først på formiddagen på dag nummer to kommer klatrerne seg opp til omtrent 15 meter under Grüner. Her står de fast.
Grüner forsøker å knyte sammen skolissene sine, men de rekker ikke ned. En av klatrerne roper at han skal ta av seg knestrømpene. Til slutt får han en lang nok ulltråd som han kan fire ned til de andre.
Tråden er imidlertid for svak til å trekke opp et klatretau, så en snor trekkes opp først. Så sendes snoren ned i en omstendelig prosess.
«Jeg fikk endelig opp et tau som jeg kunne sikre i den samme nabben jeg selv hadde brukt som sikring gjennom natta», forteller stemmen gjennom høyttalerne.
26 timer etter at kameratene styrtet i døden, ble sistemann reddet – på en tid med helt annet utstyr og muligheter for redning.