Tall fra Utdanningsforbundet viser at det sto over 554 plasser tomme på landets lærerutdanninger etter suppleringsopptaket ved månedsskifte. 449 av plassene var ved grunnskolelærerutdanningen og 5-årig lektorutdanning som i høst fikk skjerpet inntakskravet til karakteren 4 i matematikk. 367 søkere til lærerstudiet fikk i sommer avslag etter å ha strøket på et omstridt forkurs i matematikk.

– Det er nærmest en skandale at kunnskapsministerens lar studieplasser stå tomme, mens motiverte og potensielt dyktige lærerstudenter ikke får begynne å studere, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

– Dropp 4-kravet

Utdanningsforbundet mener de mange tomme plassene i hovedsak skyldes at de 367 forkurs-studentene som ikke klarte å heve mattekarakteren sin fra 3 til 4 i sommer, ikke fikk studieplass. Det har i ettertid kommet massiv kritikk av undervisningsopplegget og eksamensgjennomføringen fra både fagfolk og studentene, der 75 prosent av studentene ikke klarte kravet.

Lysbakken mener Isaksen nå må skrote det nye kravet.

– At det skal være viktigere å ha 4 i matte enn i norsk, der kravet er 3, for å bli en god norsklærer, er vanskelig å forstå. Norsk skole trenger over 4.000 flere fagutdannede lærere i 2020, da er det uforståelig at Røe Isaksen mener han har råd til å avskjedige studenter som har høye karakterer i norsk, engelsk og andre viktige fag i skolen, sier Lysbakken.

Dyre plasser

Ifølge Utdanningsforbundet vil de tomme plassene koste samfunnet anslagsvis 50 millioner kroner. I tillegg har regjeringen brukt 10 millioner kroner på forkurset der 75 prosent av studentene strøk.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal kaller situasjonen uforståelig.

– Her har vi studenter som tilfredsstiller snittkravet på 3, og mange vel så det, og som har lyst til å begynne på lærerstudiet, men som ikke slipper inn, samtidig som vi har tomme plasser, lærermangel og en økende bruk av ukvalifiserte lærere i norsk skole, sier Handal til NTB.

– Disse søkerne har blitt rammet av en tom symbolpolitikk, en politikk som igjen vil føre til at flere elever vil bli undervist av ukvalifiserte i fremtiden, mener Handal.

Handal krever som SV at Isaksen snur og fjerner mattekravet for å ikke skape en enda større lærermangel i årene fremover.

Vil ikke senke kravet

Kunnskapsminister sier det ikke er aktuelt å fire på karakterkravet, selv med mange tommer plasser.

– Man kan snu på det. Det er ikke tvil om at vi kunne fått enda flere inn på lærerskolen ved å senke kravene enda mer enn i dag, men å rekruttere fremtidens lærere ved å senke kravene, er ikke en god metode, sier Isaksen til NTB.

– Vi mener det var og er riktig å øke opptakskravet til lærerstudiet, fordi målet er å heve prestisjen til studiet og få de beste studentene til å ønske seg dit. Det er også mye som tyder på at høyere inntakskrav gjør at flere vil klare å gjennomføre studiet, sier Isaksen til NTB. (©NTB)