Etterlyser geografisk beskyttelse av klippfisken:

– Ta vare på denne matskatten

– Oppdal har sin fjellmandel og Valdres sin rakfisk. Hvor blir det av klippfisken fra Sunnmøre?

Festival Litt dårlig vær på åpningsdagen, men folk ruslet rundt i gatene og fant smaksprøver hos de mange utstillerne.   Foto: Staale Wattø

Verdens største Festivalteltet på Sankten er verdens største kvalrestaurant ifølge festivalsjef Terje Devold. Teltet blir også arena for flere andre arrangementer under matfestivalen.   Foto: Staale Wattø

Under tak Avisgutten i gågata har havnet i teltet til en av utstillerne.  Foto: Staale Wattø

Nyheter

Administerende direktør Nina Sundqvist i stiftelsen Matmerk stilte spørsmålet da hun onsdag formiddag foretok den offisielle åpningen av den 32. utgaven av Den Norske Matfestivalen i Ålesund. Sundqvist roste festivalen som i alle disse årene har løfta fram lokal mat og lokale mattradisjoner, men hun benyttet også anledningen til å gi et spark på skinnleggen til klippfisknæringen.

Ei skam

– Hvorfor i all verden går ikke produsentene sammen om å gi klippfisken en beskyttet geografisk betegnelse, spurte Sundqvist. "Bacalao de Noruega" er kjent i store deler av verden, men det er ingen garanti for at dette er norsk fisk produsert i Norge. I dag kan egentlig hvem som helst bruke dette varemerket, og jeg synes det er ei skam at et så egenarta og suverent produkt ikke får en slik beskyttelse, sier en svært engasjert Sundqvist til smp.no.

Manglende samarbeid

Matmerkdirektøren tror det handler om at produsentene ikke har sett verdien i en slik merking, og at det heller ikke har vært godt nok samarbeid mellom aktørene i bransjen.

– Det må selvsagt settes opp klare kvalitetskrav, men for produsentene vil det også ha stor økonomisk betydning hvis man beskytter den nasjonale matskatten som klippfisk er. Da kan man ikke selge portugisisk klippfisk som "bacalao de norugea", sier Nina Sundqvist.

Forut for sin tid

I åpningstalen sin slo hun også fast at mathipsterne på Grünerløkka som tror at sjølbrygga øl og klippfiskboller er nyskapende, ligger omtrent 35 år etter sunnmøringene.

– Dette drev dere med på matfestivalen i 1984, og denne festivalen er også arnestedet for den lokale matbonanzaen vi opplever i hele landet nå, sa Matmerk-direktøren.

Hun kom også inn på at nordmenns ensidige fokus på matpriser nå er i ferd med å snu seg.

- Et lite opprør er på gang. Forbrukerne vil vite hvor maten kommer fra, og festivaler som dette er en viktig arena for å vise fram den lokale maten. Vi er takknemlige for at dere har banet veg, sa Nina Sundqvist.

Fest i fire dager

Matfestivalen skal sette sitt preg på Ålesund i fire dager framover, og festvalsjef Terje Devold oppfordret folk til å benytte seg av alle tilbudene som finnes. Seksti utstillere er på plass med sine varer, og byens restauranter er også med på moroa. Torsdag er dyra fra Hakallegarden på plass på barnas matfestival, og da starter også Ålesund ølfestival der man blant annet skal kåre det beste ølet fra en av de tjue ølbryggerne som deltar. Som vanlig er det også en rekke fagseminar under hele festivalen.