Fort Collins, Colorado, USA: Da kunsthistorikere ved Colorado State University ble invitert hjem til venner av paret David og Sharon Neenan, trodde de at de skulle besøke et helt vanlig hjem. Men så åpnet de dørene.
– Jeg trodde jeg skulle besvime, sier Linny Frickman, direktør ved universitetets kunstmuseum.
I dette hjemmet, på et sted man i USA refererer til som en helt vanlig småby, fantes en helt spesiell kunstsamling. Den bestod av 232 svært sjeldne og unike verker. Hjemmet var fylt til randen av malerier, tegninger, skulpturer og møbler.
– Dette var slett ikke noe vi forventet å finne i en privat bolig, sier hun.
Eierne av kunsten ville donere samlingen til universitetet. Men på en betingelse: Kunstmuseet måtte utvides med 600 kvadratmeter for å romme og stille ut all kunsten - noe som ville koste Colorado State University tre millioner dollar. De takket ja. Bak kunstsamlingen stod to menn: Amerikanske Larry Hartford og norske Torleif Tandstad fra Sykkylven.
Flydesign
Året er 1959. Torleif Tandstad er 23 år gammel. Han har akkurat kommet til USA for første gang, der han studerer for å bli flyingeniør i California. Sykkylvingen tjenestegjorde i det norske luftforsvaret, og han syntes utdanningen ble en naturlig veg videre.I 1963 er han ferdig med bachelorgraden. Han begynner å jobbe for ulike flydesignfirmaer i USA. Det gjør han i åtte år. Men Tandstad synes det er en kjedelig jobb. I bakhodet surrer tanker om hans egentlige lidenskap - kunst.
Et nytt vennskap
I 1965 hadde Tandstad allerede begynt å samle kunst. Han bestemmer seg for å ta med seg noen malerier han har kjøpt til et galleri for en vurdering. Her møter han eieren, Larry Hartford, kunstsamler og tidligere danser. De blir venner momentant.
Syv år etter byr en unik mulighet seg. Det eldste og best etablerte kunstrådgivningsfirma i Los Angeles, Antiques & Art Appraisals Co. blir lagt ut for salg. Eieren er en bekjent av Hartford, og sammen med Torleif Tandstad og Barbara Roberts legger han inn et bud. Og slik ble Tandstad i 1972 deleier av firmaet.
– Og jeg har aldri angret et sekund, sier Torleif Tandstad på telefon fra USA.
Barbara døde noen år etter. Men Hartford og Tandstad skulle drive firmaet sammen i mange, mange år fremover.
En ny tilværelse
Kunsten var starten på en helt ny tilværelse for Tandstad. Plutselig var han omringet av de største stjernene på den røde løperen i Hollywood.
– Firmaet hadde et svært godt rykte på seg, og vi fikk jobbe for stort sett hvem som helst, og de som virkelig betydde noe.
De tok jobber for storselskaper som Paramount Studios, MGM og et enormt antall berømte film- og tv-stjerner.
– Jeg må innrømme at det var litt overveldende i begynnelsen, men jeg hadde ikke problemer med å tilpasse meg den nye tilværelsen. Etter en stund ble skuespillerne som alle andre kunder jeg hadde, sier han, før han legger til:
– For jeg er ikke så lett å imponere, for å si det sånn.
Kake formet som Norge
Majoriteten av stjernene han jobbet med var «old time»-skuespillerne. Tandstad hadde sansen for folk som utrettet noe for andre - de som bidro til samfunnet.
– De var ydmyke og hyggelige folk, sier han.
Tandstad nevner stjernenavn som Jack Benny, Kirk Douglas, Danny Kaye, Bob Hope, Clark Gable, David Niven. Musikere og produsenter som Herb Alpert, Jerry Moss og Lou Adler. Til å begynne med. Av de som stod Tandstad aller nærmest, finner man blant annet Ann Miller og Gene Kelly. Sistnevnte beskriver han som «a very dear friend».
– Han var ekstremt hyggelig, og veldig jordnær. Vi kjente hverandre i mange, mange år. Et år arrangerte han et bursdagsselskap for meg. Han lagde en kake formet som Norge, og markerte til og med på kartet hvor jeg var født. That's the kind of guy Gene was, sier han.
Trist utvikling
– Det er trist å se hvordan Hollywood har utviklet seg. Før måtte skuespillerne oppføre seg. Studioene var pertentlige på det, sier Tandstad.
Han satte pris på at han oftest jobbet med eldre skuespillere.
– Det er fordi jeg har ikke særlig mye til overs for de fleste fra den yngre generasjonen kjendiser. De er arrogante og innbilske. Og jeg har har aldri hatt sansen for falske mennesker.
Likevel har han enkelte han kan tolerere. Til en viss grad. Humoristen og skuespilleren Chevy Chase liker ikke Tandstad noe særlig, men han er ok.
– Og Kirstie Alley er kanskje litt høyrøstet av seg, men hyggelig og veldig morsom, sier han.
Men Farrah Fawcett, som var et legendarisk sex-symbol på 1970-tallet og som senere endret hvordan kvinner opptrådte på film, likte han svært godt.
– Vi ble nære venner. Hun kjempet mot kreften i mange år før hun døde. Det var trist å se, sier han.
Et nytt bosted
I 1994 ødelagte et jordskjelv Hartfords og Tandstads hjem. De måtte flytte ut. Det var da de begynte å se seg etter et nytt sted å bo.
– Og for å være helt ærlig, så hadde jeg fått Los Angeles langt oppi vrangstrupen. Å kjøre i trafikken der var som å stå stille på en parkeringsplass. I tillegg trengte ikke de fleste av våre eldste kunder kunstrådgivning lengre.
Det var Gene Kellys fortjeneste at forretningsduoen til slutt valgte å flytte til småbyen Fort Collins i Colorado i 1996.
– Han var gift med ei jente som var en tredjedel av hans alder, og hun og foreldrene var fra Fort Collins. Vi ble introdusert for hverandre, og vi dro for å besøke dem i hjembyen. Vi elsket stedet, og kjøpte et hus der bare noen få dager etter.
Der bor Tandstad fortsatt.
Betydningsfull donasjon
Hartford gikk bort i desember i 2012, men rakk å gå med på å donere hele deres kunstsamling til universitetet. California State University har kalt samlingen «The Hartford-Tandstad Collection». Den er resultatet av Hartford og Tandstads liv - deres tid som kunstrådgivere i Hollywood og mange reiser gjennom Europa og Asia. De plukket alltid kunst ut fra det som tiltalte dem personlig.
– Donasjonen vil ikke bare ha stor betydning for Fort Collins, men hele Nord-Colorado, sier Tandstad.
Blant verkene fantes blant annet et portrett av den franske «Solkongen» Ludvig XIV av Pierre Mignard. Bildet, som er datert tilbake til år 1693, ble senere brukt som modell for å male hans velkjente, store rytterportrett av kongen som i dag henger på kunstumuseum i Frankrike. Maleriet ble kjøpt fra kunstsamlingen til Captain E. G. Churchill i England, som var en slektning av prinsesse Diana og statsminister Winston Churchill. Der var også et romantisk landskapsmaleri av den berømte franske maleren Claude Lorrain.
Kunstverket som sannsynligvis er det viktigste i samlingen, er et portrett av Madonna og barnet som antas å kunne være malt av italienske Fiorenzo di Lorenzo. Komposisjonen var nesten identisk det svært berømte verket «Madonna del Granduca» fra 1505, av den italienske renessansemaleren Raphael, men altså malt av noen andre. Begge bildene dateres tilbake til den samme perioden, men det er umulig å vite hvem av dem som kom først.
Flere store museer uttrykte sin interesse for kunstsamlingen. Metropolitan Museum of Art i New York, et av verdens største og viktigste museer, var svært interessert i Mignards portrett av Ludvig XIV og spesielt maleriet av Madonna med barnet.
– Men jeg og Hartford var alltid opptatt av at kunstsamlingen skulle holdes sammen, og ikke spres for alle vinder. I tillegg ville vi at den skulle gi folk muligheten til å lære om kunst, sier Tandstad.
Samlingen inneholdt også beviser på deres mange Hollywood-vennskap - blant annet var der et fotografi av Clark Gable, kanskje mest kjent fra filmen «Tatt av Vinden» i 1939, i en bil med den originale sjekken for å kjøpe kjøretøyet. I tillegg var der også sigarettholderen til den Oscar-vinnende skuespillerinnen Shirley MacLaine som hun brukte i storfilmen «Irma la Douce».
Sammen med kunsten, doneres også Tandstad og Hartfords enorme private kunstbibliotek, som blant annet inneholder svært god dokumentasjon på alle verkene i samlingen. Universitetet antar at dette kan være et av de største private kunstbibliotekene i hele USA.
Colorado State University har planer om å utvide deres kunstmuseum med nesten 600 kvadratmeter for å romme og stille ut hele donasjonen, og har startet en pengeinnsamling for de tre millionene de trenger til utbyggingen.
– Vi har hittil samlet en million dollar. Vi håper å få inn resten i løpet av et par år, sier direktør Linny Frickman.
Ordførersønn
Torleif Tandstad ble født i Sykkylven i 1936. Faren Ola Tandstad var bonde, men også ordfører i kommunen fra 1938-1941. I dag har han kun to nieser som sine eneste gjenlevende norske slektninger. Han har ikke vært i Norge siden vinter-OL i Lillehammer i 1994.
– Før brukte jeg å besøke Norge hvert år, og i alle fall hvert andre år. Men da mor døde, mistet jeg interessen.Donasjonen av kunstsamlingen til Tandstad og Hartford dedikeres til deres mødre - Della Von Routt og Berta Midtbust Tandstad.
– Hun var overbeskyttende, men elsket meg veldig høyt. Og jeg synes hun fortjener anerkjennelse.
Halvt norsk
Norsken har blitt rusten, og han foretrekker å snakke engelsk.
– Jeg anser nok meg selv halvt norsk og halvt amerikansk i dag. Men jeg er stolt av min norske opprinnelse, selv om jeg kanskje ikke er enig med alle politiske avgjørelser som blir tatt.
Han nærmer seg 77 år, og anser seg selv som pensjonert. Han skal bruke de neste årene på å reise. Snart skal han til Kina, og neste år vil han besøke Machu Picchu, Tanzania og Galapagos-øyene.
– Jeg er fornøyd med det jeg har utrettet i livet. Jeg angrer ikke på noe. Det er viktig for meg at jeg har en arv jeg kan gi fra meg. Derfor er jeg så fornøyd med denne donasjonen, som vil ha svært mye å si for hele regionen. Om jeg ikke hadde det å etterlate meg, ville ikke folk husket meg ti år fra nå.
– Kommer du til å besøke Norge igjen?
– Kanskje.
Denne artikkelen stod på trykk i Sunnmørsposten lørdag 14. september 2013.
