I midten på bildet står Knut Vorra. En nøkkelperson når krisen i offshore supply skal løses. En etter en har supplyrederne blitt kalt inn på hans kontor i Bergen. Han er DnBs sjef for shipping og offshore langs hele kysten og har samtlige offshorerederi i sin portefølje.

Men han holder kortene tett til brystet om hva han mener er løsningen. Han vil ikke la seg intervjue, men han løftet litt på sløret under en shippingskonferanse i på Handelshøyskolen i Bergen.

Tror ikke

Der gjorde han det klart at han ikke tror på tallene som forteller hvor mye egenkapital som fortsatt finnes i supplyrederiene.

– Egenkapitalen i rederiene er så godt som tapt. Jeg ser at selskapene rapporterer om en betydelig egenkapital. Realiteten er at egenkapitalen er vesentlig lavere enn det som regnskapene til rederiene gir uttrykk for, fastslår Vorra.

Han går ikke inn på hvordan DnB har tenkt å bidra for å løse den krisen overbelånte offshorerederi nå står i.

– Vi ønsker å redde så mye som mulig av verdiene til eierne og minimere tapene for banken, er beskjeden fra Voraa.

Adm.dir. i Havila Shipping Njål Sævik deltok på samme konferanse. Han husket godt møtene på kontoret til Vorra.

– Det som er helt klart for meg er at det er vi selv som har satt oss i denne situasjonen og vi kan ikke forvente at andre skal komme og rydde opp.

Havila Shipping driver nå på bankenes og obligasjonseiernes nåde. Hvor lenge det vil fortsette vil ikke Sævik spekulere i.

– Vi jobber med dette hele tiden og har en dialog med bankene. Mer kan jeg ikke si. Dette er komplisert. Vi har ti banker, tre ulike obligasjonslån og flere aksjonærer som alle skal mene noe. Da er det ikke lett å finne fram til avtale, sier Sævik.

Ta tap

Situasjonen er en annen for det som har blitt landets største offshorerederi, DOF Shipping i Austevoll utenfor Bergen. Analysesjef i Clarkson Platou, Erik Tønne, peker det ut som det best stilte rederiet akkurat nå.

Han mener at bankene på et tidspunkt må starte og ta tap på sine lån før en får på plass en restrukturering av offshorerederiene.

– Kristian Siem har sagt at bankene bør kutte 20 prosent av lånene. Jeg tror det må skje, men jeg skjønner at bankene vegrer seg. Kutter de lånene hos ett rederi skapes det en forventning om at de skal skje i alle rederiene, påpeker Tønne.