Michael Jacobs, adm.dir. i Atea Norge åpnet torsdag konferansen til Atea Community som samlet 250 kunder og utstillere til et fullspekket program på Color Line Stadion.
- Vi må jobbe sammen
– Vi må tenke nytt. Offentlig sektor får høre dette hver dag. Vi er et samfunn i stor endring, og utviklingen går fort. Hvordan kan vi sikre sukess sammen? spurte Jacobs.
– Teknologien er driveren. Men dette er så komplekst og ting skjer så fort at vi må jobbe sammen. Vi klarer ikke å gjøre dette alene, sa han.
Bruker mer penger på innovasjon
– Jeg hadde den glede å være i USA og møte en del selskaper der. De putter mer penger og ressurser på innovasjon enn noen gang, sa han og fortalte om tennisracketer som etter et visst antall slag gir deg tilbakemelding om hvordan du slår og bør endre grepet. Eller Adidas som har utviklet fotballer med sensorer i seg. Etter 100 frispark får du tilbakemelding om hvordan du får sving på sakene.
– Tenk den samme sensortankegangen på et sykehus der de går mye. Mønsteret kan brukes til å endre gåtid. En kan optimalisere hvordan personalet kan bruke mer tid på pasientene og mindre i korridoren.
Rullestol med sensor mot sittesår
Jacobs fortalte om et svensk selskap som produserer og utvikler rullestoler. Største utfordringen er sittesår. Produsentene utviklet sensorer i solen som måler hvor lege folk sitter stille. En alarm går til mobilen hvis du har sittet for lenge stille og bør bevege deg. Det skaper en ny hverdag for rullestolbrukere.
– Også bøndene digitaliseres. De kan sette sensorer i bakken for å måle jordsmonn og hva som må til av kalk, vann, gjødsel. Sensorene måler automatisk og sender direkte til gjødselprodusenten som sender en pall før bonden har stått opp om morgenen.
Opprettet to forretningsområder
Jacobs pekte på at dagens teknologi utvikler seg så raskt, at det blir vanskelig å gjøre ting alene.
- Det er veldig viktig å få til samarbeid på tvers av organisasjonen. En må få bort "siloene" der en sliter på IT-avdeligen sitter for seg, ledelsen for seg, marked for seg.
Jacobs trakk også paralleller til Sony Music som fant opp diskman og walkman.
– Men de opprettet dem som egne selskaper som ikke snakket sammen. To forretningsområder. Apple sa de ville ta over musikkprodukt for lomma. iPod ble resultatet. Over natta ble det bom for Sony. Hvor mange har en walkman?
Folk er forskjellige
Jacobs har sjøl jobbet i Microsoft. – Der fulgte de ansatte veldig nøye og ga karakter fra en til fem. Fikk du en var det veldgi bra, karakteren fem : vi tar en prat. Det resulterte i at vi konkurrerte om enerne. Det ble konkurranse, ikke samarbeid. Microsoft la om og lagde en samarbeidsskala der du ble evaluert etter hvor godt du samarbeidet.
Hvorfor er det så vanskelig å få til en organisasjon? Av den enkle grunn at vi er mennesker som opptrer forskjellig.
10-15 prosent synes endringer er fantastisk. 60-70 prosent sitter på gjerdet og venter litt. 10-15 prosent vil ikke endring.
– Giske kommune har fått det til
Jacobs fortsatte med å fortelle om Giske kommune som har 1200 skoleelever.
Her har rådmann, IT-folk, rektor, lærere, parnere gått sammen for å skape den beste hverdagen for digital læring for alle elever i Giske kommune. Hver dag gjør de alt digitalt. Det har økt læring og mestring.
- De har hatt kjempesuksess og får hele tiden besøk av folk som ønsker å lære hvordan de har fått det til. Det skjedde ved samarbeid.
I framtiden trenger vi båte fantasi og virkelighet. Digitaliseringen kommer. Det nytter ikke å tenke at en skal ansette en sjef for det digitale. Hele institusjonen må med, sa Jacobs.
Vi er alle mannskapet
Ellers som Cecilie Campbell fra Ålesund kommune sa i sitt foredrag: - Her er ingen passasjerer i den digitale revolusjonen.
– Vi er mannskapet. Det er helt avgjørende at vi skjønner det. Ellers får vi ikke gevinsten, sa hun og fortalte om at den digitale revolusjon krever at næringlivet, akademia, kommunen og brukerne går sammen og mobiliserer.
– Mellomrommet mellom alt vi kan er kjempeviktig. Det tok oss år å forstå at vi må få lagt fra oss gamle kulturer. Samskapingsrommet vi leter etter har vært der hele tiden, sa hun.
