– Skjonghelleren er veldig interessant og unik for klatring, med potensial for å etablere utfordrende klatreruter. Den skiller seg ut med et overheng som gir morsom og vanskelig klatring. Vi har ingen tilsvarende muligheter fra før. Da må vi dra til Molde og Romsdalsregionen, sier Asgeir Bakken Rognstad i Klatreklubben Ålesund til Sunnmørsposten.
En heller hvor det allerede er etablert klatring, er Hanshelleren i Nord-Trøndelag, som de siste årene er blitt internasjonalt anerkjent som verdens vanskeligste klatrerute, og tiltrekker seg turister og klatrere fra hele verden.
Kulturminne
Klatreklubben Ålesund har søkt om å etablere klatreløype i Skjonghelleren ved å bolte ruter som går opp veggene og ut taket/fjelloverhenget. Det innebærer et inngrep i et automatisk fredet kulturminne, og klatreklubben har søkt dispensasjon fra kulturminneloven.
Fylkeskonservatoren har behandlet søknaden.
Unik
– Skjonghelleren i Giske kommune er et av de mest særmerkede og betydelige kulturminnene vi har her i landet, og helleren med gravfelt nedenfor ble av Norsk kulturråd satt på listen over høyt prioriterte fornminner på 1960-tallet. Skjonghelleren er og med i utvalget av kulturminner av regional verdi. Det er et unikt kulturminne med rike funn fra eldre jernalder og et sjeldent naturminne med geologisk avleiringer fra mellomistidene, påpeker fylkeskonservator Bjørn Ringstad.
Skepsis
Han er skeptisk til hvilken innvirkning tiltaket vil ha på opplevelsesverdien av Skjonghelleren som kulturminne av særlig høy verneverdi, og vil ikke tilrå klatring i helleren. Men saken er av prinsipiell og nasjonal betydning, og er derfor sendt over til Riksantikvaren for endelig avgjørelse.
Visuelt.
Ifølge klatreklubben er det behov for å bore bolter inn i fjellet hver tredje meter, og det eneste synlige er metalløyet på 1x4 cm, som stikker to-tre cm ut. Det er og mulig å fjerne boltene igjen. De mener dette visuelt vil ha svært liten innvirkning.
Aktiviteten vil bli lagt til den ytre delen av helleren, og vil ikke påvirke arkeologiske funn på bakkenivå i helleren. Slik klatreklubben ser det, har bygging av rekkverk og platting inne i helleren, og tilgrising på veggene større innvirkning på helleren og vernet, enn bolter i fjellveggen.
Bynært
Fylkeskonservatoren ser ikke bare på de fysiske konsekvensene av boring av bolter, og klatreaktivitet, men og på problemstillingen knyttet til «utilbørlig skjemming av opplevelsesverdien av Skjonghelleren som et kulturminne av høy lokal, regional og nasjonal verdi.»
– Hva vil det bety om Riksantikvaren sier ja til søknaden om klatreløype?
– Da vil vi få et utrolig morsomt klatrefelt, som ligger bynært. Skjonghelleren ligger fint tilgjengelig for oss, og vil bli et tilskudd til ruter, som ikke finnes i regionen fra før, sier Rognstad.
Klatreklubben fremhever at de ikke ønsker at boltingen skal gå på bekostning av vernet. De er og villige til å regulere klatringen til et visst antall ruter, avgrense klatring til kun en sektor eller andre restriksjoner.
Nå venter de spent på Riksantikvarens endelige avgjørelse.
