Bilen hun satt i sto stille i E39-krysset på Eidsnes på Sula.
Det gjorde ikke lastebilen som kom bak. Det er 70-sone på stedet. Sjåføren holdt på med mobiltelefonen.
Bilen til Cecilie og moren ble bokstavelig talt overkjørt. De overlevde, men Cecilie Bjørndal ble lam fra livet og ned.
Sjukeheimsplass eneste tilbud til Cecilie (20)
19-åringen lå i flere uker på St. Olavs Hospital i Trondheim. I ettertid har hun gått gjennom mange operasjoner som følge av skadene.
– Til nå har jeg vært gjennom 18 operasjoner, forteller hun.
Bra sjukehus i Tromsø
I Oslo opplevde hun at helsevesenet ikke ga henne den hjelp hun trenger. Samtidig presiserer Bjørnstad at hun flyttet derfra av flere grunner, og at hun generelt ikke likte Oslo.
– Jeg fikk behandling på ulike sjukehus, og jeg måtte ta ringerunder sjøl for å sjekke og ha kontroll, forteller Cecilie Bjørndal til Sunnmørsposten.
Da hun bestemte seg for å flytte, falt valget på Tromsø. Hun forteller at hun hadde hørt mye bra om sjukehustilbudet der: godt nok til at de kan håndtere en så komplisert tilstand, og lite nok til at avdelingene snakker godt sammen.
– Her tar de tak i ting, gir beskjed videre internt på sjukehuset og er flinke til å følge opp. Det er fint å slippe å gjøre så mye sjøl. Det er nok å ha vondt, sier Bjørndal, som nylig fortalte historien sin til avisa iTromsø.
Er nesten sjølstendig
Hun forteller at hun fortsatt, nesten åtte år etter grusomme trafikkulykka, har smerter. Hver dag. Omtrent hele tida.
Likevel er omtrent alt bedre nå, opplever hun.
– Her i Tromsø har jeg fått tilbud om fysioterapeut, det har jeg ikke hatt siden det første året etter ulykka. Og så har jeg heimesjukepleie til de få tingene jeg trenger – og de er fantastiske, sier Bjørndal.
Her har 23 krasjet på åtte år
– Jeg er mye mer sjølstendig enn før.
– Har du noen gang vurdert å flytte tilbake til Ålesund?
– Det var der jeg hadde 19 år som gående. For meg er det før og etter. Det er både fint og vondt å være der. Jeg har ikke tenkt å flytte tilbake. Nå vil jeg se fremover, sier 27-åringen.
Vil bare glemme smertene
I en hobbykrok hjemme i stua lager hun blomsterkort egenhendig.
– Det er terapi å sitte der og dille og glemme resten av verden. Jeg får bruke hodet, det gir meg veldig mye.
– Og så har jeg en forlovede som er glad i å være ute og som drar meg ut, og det er godt. Han er her fra Nord-Norge. I sommer var jeg på telttur for første gang etter ulykka. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle gjøre det igjen. Det er mye som har blitt bedre. Det er en fantastisk vakker natur her oppe.
Ønsker å advare andre
Nå er hun blitt litt utålmodig etter å gjøre mer. Da hun bodde i Stavanger, besøkte hun flere skoler i regi av Trygg Trafikk. Hun forteller om lyttende forsamlinger, og om tårer og gode ord.
For henne selv gjorde det kanskje størst inntrykk da hun fikk holde foredrag i Forsvaret.
– De satt så stille. Voksne menn. Det var mange som kom bort til meg etterpå, forteller hun.
Hun håper å få gjort noe lignende nå når hun bor i Tromsø.
– Jeg var bare på feil sted til feil tid. Hva gjør at vi tror vi blir supermann hver gang vi setter oss inn i bilen? spør Cecilie Bjørndal.