– Vi er behandlet verre enn verst

Sysla.no melder at Tom Henning Sletheis selskap Alto Holding AS var med på å låne 500 millioner kroner til Havila. Nå vil han og långiverne inn på eiersiden i selskapet.

Ifølge Sysla.no sier Slethei at de ikke kan ta hele smellen. 130 investorer lånte en halv milliard til Havila i 2012, gjennom et obligasjonslån. Renten på investeringen skulle være 9,66 prosent i året. Egentlig skulle de få igjen hele beløpet i august i år, påpeker Sysla.

– Vi konverterer dette lånet til aksjer og tar over eierskapet. Da får selskapet effektivt 900 millioner mindre i gjeld. Sævik mener det er fair at de kommer inn med 46 millioner og kjøper ut 310 millioner av vår gjeld. Objektivt er det fullstendig urimelig, sier Slethei til smp.no.

Les også: Havila legger fram kriseplan

– Dårlig behandling

Han mener styret i Havila har behandlet lånegiverne verre enn det som har blitt gjort i de dårligste restruktureringene i bransjen.

– Å kjøpe ut på 15 prosent er fullstendig respektløst. Det tilfører ikke selskapet noen likviditet. Pengene som går inn, går rett ut igjen. Sævik er ikke i en posisjon hvor han kan diktere premissene for sine lånegivere, påpeker Slethei.

Investoren er talsmann for långiverne og er svært frustrert. De har ikke fått innsyn i beredskapsplanen til Havila.

– Handlingsplikt for å unngå konkurs

– Vi håper at de og bankene tar til fornuft. Det er faktisk bedre at selskapet overlever med at vi konverterer til egenkapital. Forslaget til Sævik vil bli stemt ned, påpeker han.

– Har Havila anledning til å slå selskapet konkurs?

– Nei, men det betyr ikke at han kan gjøre det. Styret er nok dessverre i for stor grad i lojalitet til hovedaksjonæren. Styret har handlingsplikt for å unngå konkurs, og så lenge kreditorene er villig til å konvertere gjeld til egenkapital, altså fjerne gjeld, så er det ikke juridisk anledning til konkurs.

Vil kjøre hardt mot hardt

Slethei sier at lånegiverne er lei av dårlig behandling og at de nå vil kjøre hardt mot hardt. Det er like greit for dem å tape 100 prosent når de allerede har tapt 90.

– Intensjonen vår er å redde rederiet med å tilby konvertering av gjeld. Tålmodigheten er helt tynnslitt. Vi har holdt på med dette i ett år. Vi har sendt over mange konstruktive forslag, men de har kun kjørt sitt løp. Det har vært mer diktat enn forhandlinger. De bør se på hva som har skjedd i andre rederier. Andre har fått til refinansiering på få måneder fordi de har lyttet til, og snakket med låneeierne.

Slethei viser til Sæviks uttalelser med "take it or leave it" de siste dagene. Obligasjonseierne forventer ikke særbehandling, men en behandling i nærheten av andre restruktureringer.

– Hvis vi hadde blitt behandlet i nærheten av de andre dårligste restruktureringene, så hadde vi jublet. Her har det ikke vært i nærheten en gang. Vi er ikke urimelige.

Forslaget til Havila gir obligasjonseierne 15 prosent, mens andre har gitt mellom 30-70 prosent, påpeker Slethei.

Han forteller at investorene består av alt fra dyrleger og vanlige arbeidere til investorer og flere av Norges største pensjonsfond.

Vil ikke kommentere

Per Sævik sier at de er kjent med at Slethei har gått ut i flere medier.

– Vi viser til det som er utsendt fra oss tidligere i uka. Der ble selskapet i samråd med bankene sin løsning presentert. Det må obligasjonseierne ta stilling til innen 23. november, sier Sævik.

Ut over dette er det ikke interessant for Havila hva Slethei føler.

– Utgangspunktet er at vi ser hva han sier til media, og vi har besluttet at vi ikke ønsker å kommentere det, sier han.

Havila nekter

I en børsmelding fra Herøy-rederiet torsdag går det fram at långiverne har kalt inn til obligasjonseiermøte 24. november - dagen etter Havila selv har kalt inn til et møte hvor det skal tas stilling til rederiets forslag.

Havila sier i børsmeldingen at forslaget ikke kan regne med støtte, verken fra rederiet eller bankene deres, og viser at det ikke er lagt frisk egenkapital på bordet.

Vil ha majoritet

I innkallingen går det fram at obligasjonseierne ønsker at gjelda i sin helhet omgjøres til aksjer i rederiet, mens forslaget til Havila gikk ut på at de fikk 15 prosent pluss tegningsretter på nye aksjer.

Kreditorene påpeker at de i utgangspunktet støtter løsningen som er lagt fram for rederiets bankgjeld.

Gruppen opplyser at om det ikke ligger en avtale med rederiet og bankene deres på bordet innen 1. desember, så vil de gjøre om 40 millioner av den usikrede gjelda til aksjer i selskapet til en kurs som gjør at de vil kontrollere to tredeler av Havila-aksjene.