Biologisk mangfold

Fuglene gir oss beskjed

Kronikk

vignettbilde 

Stillheten er også en alarmklokke en blek dirring uten lyd som rører ved noe i oss

Martin Eggen

Våtmark: Gravanda er ikke en truet art i Norge. Men ødeleggelse av våtmark, vil være negativt for bestanden. Foto: Staale Wattø 

Nyheter

Martin Eggen

Norsk ornitologisk forening

Over 400 millioner fugler har forsvunnet fra Europa de siste 30 årene. Det er et alvorlig signal. Når tidligere vanlige fuglearter blir færre, er det fordi leveforholdene forverres. Det er dårlig nytt. Fuglene er ikke bare vakre skapninger, de forteller oss mye om miljøet de lever i.

Det er sjokkerende lesning, WWFs «Living Planet Report 2016». Rapporten dokumenterer at 58 % av verdens fugler og dyr har forsvunnet siden 1970, målt i antall individer. Verst er det for bestander tilknyttet ferskvann. Våtmark, elver og innsjøer blir nyttiggjort på en måte som svekker den langsiktige ivaretakelsen av disse økosystemene, som så mange arter er helt avhengige av.

En alarmklokke

Birdlife International har rapportert lignende foruroligende tilbakegang for Europas fugler basert på omfattende takseringer over mange år. Flest europeiske fugler har forsvunnet i landbrukslandskapet. Det er de vanlige og kjente fugleartene det har blitt færre av. Gråspurv, stær og sanglerke forsvinner i et urovekkende antall. Tilbakegang er også et faktum for vipe, storspove og gulspurv, for å nevne noen andre arter. Du har kanskje selv lagt merke til det?

Økosystemene er basis for alt liv på jorda. Når sanglerka ikke lenger lengre fyller himmelrommet med sang, er det vemodig. Men stillheten er også en alarmklokke, en blek dirring uten lyd som rører ved noe i oss. Vi er klar over tilbakegangen, vi vet årsakene, men makter vi ta tak i problemene? Dypest sett handler artenes tilstedeværelse om hvordan mennesker bruker naturen.

Vår egen eksisens skal ikke gå ut over andre arter slik at de forsvinner, ei heller grunnlaget for fremtidens verdiskapning. Bestandsnedgangene forteller sin klokkeklare historie. Det er på tide å stille spørsmål ved hvor det grunnleggende prinsippet om bærekraftig utvikling ble av. Var det kun ord i politikernes festtaler?

Tiltak for de mest truede.

Myndighetene har et viktig ansvar for å ta vare på naturmangfoldet, og de mest truede artene må prioriteres først. Vi har 82 rødlistede fuglearter i Norge, som alle står i fare for å bli utryddet dersom ikke tiltak blir gjort for å bedre deres bestandssituasjon. Hele 46 fugler er plassert i rødlistas tre øverste, mest alvorlige kategorier: kritisk truet, sterkt truet og sårbar. Handlingsplaner med samordnede tiltak er et nødvendig virkemiddel for truede fugler, siden de gjerne påvirkes av flere ulike faktorer samtidig, og oftest lever et omflakkende liv gjennom året. Miljøforvaltningen har bare handlingsplaner for 14 truede arter i Norge, og av disse er det 5 fuglearter.

Bedre oppfølging av truede arter er helt nødvendig, og krever en substansiell økning i midlene til dette hos Miljødirektoratet, som skal virkeliggjøre Norges miljømål. En slik ivaretakelse av naturen er en viktig del av det mye omtalte «grønne skiftet». Regjeringen har imidlertid lagt opp til kraftige kutt i Miljødirektoratet i sitt statsbudsjettforslag for 2017.

Våtmarkene må sikres nå

Miljøorganisasjonene bruker unødvendig mye tid og energi på å stanse nedbygging av den viktigste naturen. Unødvendig fordi dette er natur som Stortinget skulle ha sikret for lengst. Ofte er det livgivende våtmark som er under press. På verdensbasis er dette den naturtypen som forsvinner raskest. Situasjonen for verdens våtmarker er dramatisk. Siden 1900 har 64 % forsvunnet, og utviklingen er negativ også i Norge. Det må bli en umiddelbar stans i nedbygging, utfylling og drenering av våtmark her til lands, inkludert elvedeltaer og fjæreområder.

Våtmarkene er livsviktige leveområder for en rekke fugler hele eller deler av året. I tillegg må man ikke glemme våtmarkenes vannrensende og flomregulerende funksjoner, for ikke å snakke om deres viktige rolle i sunne og fungerende økosystemer. Svært mange av fugleartene tilknyttet våtmark står på rødlisten, nettopp fordi denne typen natur har blitt redusert med stø kurs. Over en tredjedel av de utrydningstruede fugleartene i Norge finnes ved våtmark og ferskvann. Reduserte våtmarksareal er oppskriften på reduserte bestander av artene som lever der.

Når ødeleggelsen av våtmark ikke stanses er det uakseptabelt. Fugler er budbringere vi bør lytte til, de sier tydelig ifra når bunnproppen i økosystemene er lekk. Hvor mange fugler må forsvinne før vi hører tausheten?