– Det er legitimt at de bekymrer seg for et godt tilbud, men jeg reagerer på brevene og at de bekymrer seg for økonomi. Vi sitter ikke og bekymrer oss over kommuneøkonomien, og at de burde brukt mer til samhandling, sa Kinserdal i onsdagens styremøte.
Han sa også at styret ville vært på ville veier om det viste en motstand mot funksjonsendringer vedtatt av eieren Helse Midt, når styret jobber med slike problemstillinger sjøl.
– Vi skal ha masse funksjonsfordeling framover, sa han.
Må prioritere
Kinserdal fortalte styret at de får en pengesekk på seks milliarder per år, og Helse Møre og Romsdal må prioritere ut ifra dette.
– Med å sende slike brev kommer man ingen vei, sa styrelederen.
Både nestleder Petter Bjørdal og ansattrepresentant Charles Austnes mente at saken burde vært avgjort i styret og ikke hos fagmiljøene.
– Saka er avgjort, og når fagmiljøene er enige er det umulig for et styret å gjøre noe endringer, startet Bjørdal.
Tar sjølkritikk
Han mener at saksprosessen kunne vært løst på en bedre måte, og mest beklagelig mente han at saka var så prinsipielt viktig at den burde vært avgjort på styrenivå.
– Nå er det fagmiljøene som får alt pes. Den kritikken skulle vi ha hatt, vi kan ikke skubbe fagmiljøene foran oss, sa Bjørdal.
Klinikksjef Henrik Erdal ga en grundig gjennomgang for styret og fortalte om en fagmessig diskusjon som har pågått i 20 år rundt de tidligst fødte.
– Vi fikk et oppdrag fra Helse Midt i fjor vinter om å skape regionale, standardiserte pasientforløp for de tidligst fødte. Oppdraget var gitt vidt. Det var ikke konkretisert, og fagmiljøene posisjonerte seg, forklarte Erdal.
Endte i havari
På våren havarerte prosessen som smp.no nylig skrev.
Ble tvunget til enighet om de minste nyfødte
Kravet var at det skulle deles i uke 26 og eneste mulighet var å bli enige.
– Oppdraget ble tydelig, og det ble enkelt for fagmiljøene å bli enige i innholdet i standardiserte forløp, sa Erdal.
Han fortalte at avdelingene i Ålesund og St. Olav er blant de beste i landet kvalitetsmessig.
– Det er ikke vesentlig kvalitetsforskjell. Fagmiljøene er enige om å sende en felles søknad om å opprettholde kompetansen begge steder. Dermed mister ikke Ålesund ansatte. Rundt 4-5 barn må fødes i Trondheim, og rundt 20 gravide må årlig reise oppover for å bli avklart. Mens de som føder kan måtte ligge lenge i Trondheim, kan situasjonen for de 20 gravide relativt raskt avklares.
Redde for at det går ut over kompetansen i Ålesund
Erdal lovte styret at pasientene sendes så raskt det er faglig forsvarlig.
Charles Austnes støttet Bjørdal i at saken burde vært løst i styret.
– Jeg ba om dette allerede da rapporten kom i vår. Diskusjonen har nok foregått på direktørnivå, og man har kommet fram til at det mest formålstjenlige var at fagmiljøene løste saka, sa Austnes.
Han tror ikke situasjonen er så uproblematisk som den blir presentert, men Austnes var klar på at fagmiljøene har kommet fram til beste mulige løsning.
Lettere med tydelig oppgave
Remme sa at styret har ansvar for å ta inn saka om de mener det er nødvendig.
Det har vært dialog mellom Remme og direktør Stig Slørdahl i Helse Midt, og for å få til en løsning var man avhengig av at fagfolka samarbeidet godt.
– Vi er avhengig av at fagfolkene som kjenner forutsetningene spiller på lag. Da Helse Midt kom med en tydelig oppgave, ble prosessen lettere. Saken om neonatal var en regional bestilling fra Helse Midt. Da må spørsmål om styrebehandling adresseres til Midt-Norge, mente Remme.
Formannskapet i Ålesund har påpekt at det etter sentralisering av for tidlig fødte før uke 26 til St. Olav fra 2017, vil øke underfinansieringen med 3 mill, fordi da DRG går dit.
Vinje Aurdal har blant annet erfaring fra styret i Helse Midt.
I brevet er hun tydelig på at hun ber om garantier.
Du kan lese mer om brevet fra formannskapet og ordfører Eva Vinje Aurdal her.
Smp.no kjenner til at avtalen mellom fagmiljøet i Ålesund og St. Olav skal evalueres etter tre år.
Dermed ligger det i alle fall ikke an til endringer i avtaleperioden.