Styreleder Stein Kinserdal ber administrerende direktør Espen Remme om å sette i gang en full gjennomgang av beltebruken i psykiatrien. Og det vil direktøren gjøre.

– Vi skal drive med riktig bruk av tvang

VG har i en artikkelserie satt fokus på bruk og gjennomføring av tvang i psykiatrien i Møre og Romsdal, og ellers i landet.

Avisa har fått innsyn i tvangsprotokoller.

Tallene viser blant annet at Helse Møre og Romsdal i snitt har 12 timers beltebruk, mens snittet ellers i landet ligger på 3 timer.

– Jeg ønsker å få kartlagt dette fordi vi skal drive med riktig bruk av tvang. Ambisjonene fra nasjonale myndigheter er at tvangsbruken skal ned. Vi må skaffe oss kunnskap, og jeg ønsker tettere oppfølging i styret på tvangsbruken, sier Kinserdal.

Styrelederen vil også ha kontinuerlig rapportering på aktivitet, belegg, bemanning og sykefravær.

– Burde det vært tatt tak før?

– Ja, det har for så vidt blitt gjort endringer. Men fra mitt ståsted som styreleder er det viktig at styret har informasjon. Jeg vil at vi har et system som månedlig rapporterer på indikatorer, og hvert tertial går gjennom situasjonen. Vi må vite om ressursene brukes riktig.

Styrelederen ble svært overrasket over at forskjellene var så store i Møre og Romsdal sammenlignet med ellers i landet.

– Forskjellen er så stor at jeg ikke tror man bare kan skylde på datasystemene og slike ting. Når det blir ryddet i systemene, så blir det en stor forbedring, men det er viktig å finne ut hva som er den faktiske bruken av tvang, sier Kinserdal.

Vil ha analyse

Direktør i Helse Møre og Romsdal, Espen Remme, mener det er for tidlig å trekke en bastant konklusjon.

– Vi må analysere tallene grundig. Vi skal gjennom en hendelsesanalyse, intervjue de som har vært på jobb og undersøke grundig. Ett av problemene er systemene våre, sier direktør Espen Remme.

Dette er systemene:

• Manuelle tvangsprotokoller. Psykiatrien fører tvangsprotokoller for hånd. Protokollene blir brukt av kontrollkommisjonen i kontrollen av vedtakene som blir fattet.

• Pasientadministrativt system. Blir brukt til å rapportere til sentrale myndigheter.

• Pasienten sin elektroniske journal. Her blir det dokumentert hva pasienten har fått av utredelse og behandling, inkludert dokumentasjon av tvang. Remme opplever at han har fått beskjed om full gjennomgang fra styret.

Beklager dårlig oversikt

– VG skriver at snittet for beltebruk er 12 timer her mot 3 på landsbasis. Hvor lenge ligger pasientene i belter her i Helse Møre og Romsdal, Remme?

– Hadde jeg kunnet svare på det, så ville jeg gjort det. Vi har ikke den oversikten. Det er en av grunnene til at vi sliter med dette, fordi systemene våre sier litt ulike ting. For eksempel blir det ikke registrert når en pasient må tilbake i belte etter å ha vært tatt ut av belter. Det blir registrert som ei beltelegging. Behandlingsmessig er ikke det riktig, og det er bare å beklage.

DIREKTØR Espen Remme lover full gjennomgang i saken.

– Så dere vet ikke hvor lenge folk ligger i belter?

– Jo.

– Hvor lenge ligger pasientene i belter i snitt?

– Igjen er vi tilbake til det jeg sier. Det er dokumentert i pasientjournal og skrevet ned i det vi har skriftlig. Så er det en tvangsprotokoll, og disse systemene snakker ikke godt nok sammen. Vi har ikke automatiske registreringer, slik at vi kan få ut en enkel statistikk. Det er en svakhet Helse Midt har erkjent, og de kommer med ny registreringsteknologi over nyttår som gjør det lettere å ha kontroll. Kontrollkommisjonen fører kontroll med alle vedtak om etablering av tvungen psykisk helsevern (tvang). I tillegg skal de sørge for at pasientene får riktig behandling.

– Hvordan skal kommisjonen kontrollere dere, Remme?

– De går inn i alle tre systemer og sammenholder. Det har vært flere kontroller fra kommisjonen som viser at det blir gitt et godt tilbud i Helse Møre og Romsdal.

– Kontrollerer ikke de bare håndskrevne protokoller og signerer disse?

– De går inn i tvangsprotokollene, men også inn i journaler.

 – Så de gjør rutinemessige kontroller?

– Ja, det mener jeg.

– Har det vært påpekt mangler fra kontrollkommisjonen så lenge du har vært sjef?

– Nei.

Har meldt fra om problemer

– Hvorfor er det så stor forskjell her og ellers i landet?

– Det kan jeg ikke svare på, jeg skulle ønske jeg kunne. Vi vil jobbe systematisk fram til 25. januar, og kommer tilbake da. Hvis jeg begynner å svare nå, blir det spekulasjoner, og det ønsker jeg ikke.

– Hvor lenge har dere visst at systemene ikke fungerer sammen?

– Det har vi visst lenge, og det er en grunn til at Helse Midt kommer med et nytt system etter nyttår. Vi har meldt inn gjentatte ganger at dette har vært vanskelig for oss.

– Kan vi lite på at pasienter ikke ligger i timesvis i belter uten at dere har kontroll?

– For oss er rettsvernet for pasienter og best mulig behandlingstilbud det viktigste. En kan være trygg på at vi gjør alt vi kan nå for å sikre dette. Alt vi har gjort så langt tyder på god behandlingspraksis.

– Kan det ha skjedd kritikkverdige forhold på grunn av systemene?

– Jeg tør ikke utelukke noe.

– Hva har vært poenget med å rapportere inn tall til sentrale myndigheter når det har vært på denne måten?

– Ja, det kan du spørre om. Det lurer jeg også på, sier Remme.