TEMA: Flere saker om utdanning

Tall fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret fra 2014 viser at 99 prosent av bilmekanikere er menn.

En som håper å være med på å øke antallet kvinner i bransjen er Rebecca Granli. Hun går nå andreåret på Borgund videregående skole, og har valgt linjen kjøretøy.

– Jeg har alltid interessert meg for dette. Jeg har både en pappa og to brødre som er ivrige på å skru, forteller Granli som har vært sikker på at bilmekaniker er vegen og gå siden 9. klasse. Hun er nå den eneste jenta i klassen bestående av 15 elever.

– Jeg vel egentlig aldri tenkt noe særlig over at jeg er den eneste jenta. Lærerne tror det har en positiv innvirkning på guttene. De skjerper seg når det er jenter til stede, forteller Granli og ler. 15 timer i uka består av praksis. Resten av uka består av bilteori og noen fellesfag.

– Det å få gjøre noe praktisk og fikse ting passer meg utmerket, sier Granli.

En fordel i arbeidslivet

– Skulle du ønske det var flere jenter i klassen?

– Både ja og nei. Jeg tror jenter kunne vært bra for arbeidsmiljøet, men samtidig føler jeg ikke på at det trengs en forandring for min del, forteller Granli som absolutt ser at medelevene gjerne velger tradisjonelt.

– Kanskje er det litt skummelt, og kanskje er det stereotypiene som gjør at det fortsatt er slik. Men man er nødt til å huske at kjønn egentlig ikke spiller noen rolle, og at det faktisk er fordeler ved å være kvinne i et mannsdominert yrke. Mange arbeidsgivere ønsker en jevn fordeling av kjønn, og dette kan gjøre det lettere å få jobb for dem som er i mindretall, sier hun.

Stor interesse Hele livet har Rebecca Granli vært interessert i mekking og motor. Hun ser svært positivt på at store deler av utdanningen består av praksis. Arkiv Foto: Staale Wattø

Kjønn er ubetydelig

16-åringen Andreas Jemtegård er en av to gutter i design og håndverksklassen. Det er altså ingen tvil om at også han har valgt en utdanning som domineres av det motsatte kjønn. I 7. klasse fikk han øynene opp for tegning, og valg av linje var lett.

– Jeg vil påstå at jeg er ganske kreativ, og jeg trives virkelig på denne linja. Vi er innom mange temaer, designprosesser og får laget mye, forteller Jemtegård som har en klar plan.

– Neste år kan jeg tenke meg å gå design og tekstil. Tredjeåret blir det påbygg, før jeg håper på å studere animasjon i Volda, sier han.

For han har det vært viktig å velge en utdanning som består av mye praksis.

– Da finner man fort ut hva man liker og ikke. Folk må ikke være så redde for å prøve ut noe, det er greit å gi seg hvis det skulle vise seg at det er feil, sier han.

Animatør Det er den store interessen for tegning, samt drømmen om å bli animatør som har fått Andreas Jemtegård til design og håndverkslinja. Foto: Maria Moe

At han er omringet av jenter har han aldri tenkt særlig over.

– Spør du meg er det ikke så stor forskjell på gutter og jenter. At det er flest jenter som velger denne linja er for meg helt ubetydelig, sier han.

Velger fortsatt tradisjonelt

– Når det gjelder kjønnsfordelingen i ulike utdanninger henger man mildt sagt litt etter andre områder i samfunnet, sier karriereforsker Inga Andreassen. Hun synes tilstanden i arbeidsmarkedet i Norge er tragisk.

– Jeg skulle gjerne sett at det var et større fokus på dette. Det er ikke bare skolen som bidrar til dette, men også familien, hvor dagens ungdom er oppdratt veldig blått og rosa, sier hun og legger til at når det først er fokus på å velge utradisjonelt er det jentene som er målgruppen.

– Det er veldig lite fokus på at også guttene skal velge utradisjonelt.

– Foreldre påvirker mest

Karriereforsker Inga Andreassen forsker på ungdomsskole-faget, utdanningsvalg, karrierevalg i ungdomsårene, karriereveiledning- og utdanning, samt kjønn i karrierevalg. Foto: Privat

Erfaring og kunnskap fra arbeidslivet kan hjelpe unge med å gjøre mer selvstendige utdanningsvalg.

– Ofte har foreldrenes utdanningsnivå mye å si. Når foreldre har høgere utdanning er det ofte forventninger til at barna gjør det samme. Når foreldrene har grunnskolen som høyeste utdanning stilles det ofte ikke høgere forventninger til barna, forteller karriereforsker Inga Andreassen, og poengterer at dette er på generell basis. Innenfor enkelte utdanninger er det også mer vanlig å gå samme vegen som foreldrene.

– Vi ser at mange som blir leger, advokater og lærere gjerne har foreldre som har studert det samme. Samtidig vet vi ikke nok om dette til å si at det er blitt en vanlig trend å gå samme vegen som foreldrene, forteller Andreassen, og legger til at de unge hører mye på foreldrene sine, i forhold til for 10–15 år siden.

Direkte og indirekte påvirkning

– Men det er vanskelig å si i hvilken grad de påvirker. Vi snakker om både indirekte- og direkte påvirkning. Noen sier klart at vi ønsker du skal bli dette, eller vi regner med at du skal bli dette, mens andre merker forventninger fra foreldre selv om dette ikke blir direkte uttalt, sier Andreassen. I første omgang er altså foreldre den viktigste påvirkningskraften, etterfulgt av venner.

– I ungdomsårene lytter man veldig til vennene, og det de mener er viktig. På en eller annen måte blir alle påvirket av noen eller noe.

Erfaring i arbeidslivet er viktig

En ting som kan være med å bryte litt opp i disse påvirkningsfaktorene, mener Andreassen, er at de unge selv får erfaring med ulike yrker.

– Det kan skje for eksempel gjennom utprøving og utdanningsvalgfaget i skolen. Da kommer de litt ut av sitt faste miljø og vekk fra foreldre og skole. Å komme på en arbeidsplass og treffe en voksen med kunnskap, kan få de unge til å tenke over hvordan dette yrket er som framtid. Det danner et litt bedre grunnlag for å ta et valg, forteller forskeren. Hun råder alle sine elever som skal veiledes, at elevene er nødt ut i arbeidslivet for å få nye perspektiver rundt valg av utdanning. Hun erfarer også at unge tenker svært lite over hvor det i framtiden vil være bruk for arbeidskraft.

– De har lite kunnskaper rundt dette, og det er noe som gjør valget veldig vanskelig for dem.