Fikset skoler, asfaltering og idrettshus:

Slik gikk det med krisepengene på Sunnmøre

Regjeringens krisepakke ble først presentert på Ulstein verft i 2015. Halvannet år seinere har få krisepenger funnet vegen tilbake til kommunen i havgapet.

Kva gjekk pengane til? Se lenke til kart og grafikk under Detaljert oversikt - tiltak, entreprenører, ledighet - fra alle landets krisekommuner. Illustrasjon: Krisepakke.no - et samarbeidsprosjekt mellom Sunnmørsposten, Klassekampen og 13 andre aviser.  

Her havnet pengene i regjeringas krisepakke

Kart og grafikk: Kva gjekk pengane til? Sjå detaljert oversikt i kart på smp.no 

  • Regjeringa la høsten 2015 fram en krisepakke som etterhvert vokste til fem milliarder kroner.
  • Bare 1,9 av 4,6 mrd. fra departementene gikk rett til Sør- og Vestlandet.
  • Drøyt 2,5 mrd. bl e enten slukt av budsjetter for hele landet, eller enkeltprosjekter i andre landsdeler enn den kriserammede kysten.
  • 109,3 mill. kr statlige midler gikk til Møre og Romsdal – mye til Volda og Molde – trass i at de ikke er krisekommuner.
  • 50 milll. av disse brukes til investeringer ved bl.a. sjukehusene i Ålesund, Volda og Molde.
  • Sunnmørskommunene Stordal, Haram, Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Ålesund fikk 17, 5 mill.
  • Herøy fikk mest – 5,3 mill. – og gjennomførte et prosjekt hvor 8 av 22 fikk jobb
  • Få oversikt over alle landets kommunene i kart på krisepakke.no - der finner du også reportasjer om hva som har skjedd.
Nyheter

Grafikk og kart: Slik gikk det med krisepakken

Det store bildet er at krisekommunene har fått lite. Totalt har vi spora opp rundt 147 millioner kroner til tiltak i Møre og Romsdal – tre prosent av den totale krisepakka fra regjeringa.

Les siste saker om krisepengene:

Sjukehusene halverte investeringene etter de fikk krisepenger (krever abonnement)

Ledigheten ned i Norge - opp på Sunnmøre

Ålesund ruster opp gjerder og bygger leikeplasser

Langer ut mot krisepakka: – Det fremstår som ei PR-pakke

50 milllionar til sjukehusa: – Fekk realisert fleire prosjekt på grunn av krisepakka(krever abonnement)

Pengene skulle redde Sør- og Vestlandet - hit gikk de i stedet (krever abonnement)

Krisepakke ga jobb og lærlingplass til Raymond og Tina

Krisemilliardane forsvann på vegen til kysten

(saken fortsetter under)

Jobb, lønn og erfaring: Noen av krisepengene ble brukt godt i et prosjekt i Herøy som ga jobb til åtte av 22 deltakare. Prosjektleder Torger Kvalsund (t.v.) er blant dem som fikk gladnyheten om fast stilling denne uka. Prosjektarbeiderne Kay-Erik Igesund (midten) og Thomas Alexander Teige Sporsheim er fortsatt på utkikk etter jobb, men har fått et halvt års variert jobberfaring – og lønn på kontoen.   Foto: Marius Rosbach

I Herøy har arbeidsledige kommet seg ut i jobb igjen - og i Ålesund får vegen bak fjellet et ansiktsløft. Og ikke minst har Ålesund sjukehus fått et nytt sputumrom - hva nå enn det er!
Jakten på krisepengene
  • Sunnmørsposten har i samarbeid med Klassekampen og 13 andre aviser langs kysten, sporet opp pengene - både de 400 millionene som ble sendt til 64 kommunekasser og de 4,6 milliardene fra departementene.
  • Lokalavisene har kartlagt kommunenes pengebruk og Klassekampen har sporet opp de statlige kronene.
  • Se kart og detaljert oversikt hva som er gjort i krisekommuner over hele landet på krisepakke.no

Fikk utsikt tilbake

Mye av regjeringens krisepakke gikk altså til andre landsdeler - men noe nådde likevel fram.

Sunnmørskommunene Stordal, Haram, Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Ålesund fikk 17, 5 millioner kroner. Pengene skulle gå til kommunalt vedlikehold og å øke sysselsettinga.

I de utvalgte krisekommunene har mange små prosjekter endelig sett dagens lys.

Skolevegger og omsorgsboliger har fått et etterlengta malingsstrøk, og en handikappet mann har fått igjen utsikten fra kjøkkenvinduet - som i mange år var gjengrodd.

Verft med storkontrakt

I Nordfjord er også Vågsøy og Selje pekt ut som krisekommuner og har fått 1,2 og 1,7 millioner kroner.

I Vågsøy skjuler også den klart største potten til Nordvestlandet seg - 83 millioner kroner - til oppdrag hos Båtbygg AS.

Les arkivsaker:

Båtbygg kapra jobb til minst 70 mill.

Smuler fra verftspakke til nordvest

Herøy kommune fikk den største «kommunepotten» – 5,3 millioner – og gjennomførte et prosjekt i samarbeid med NAV hvor 8 av 22 fikk jobb.

Også Sande, Ålesund og Hareid har hatt prosjekter i samarbeid med NAV, der registrerte arbeidsledige har fått midlertidig arbeid.

Asfalt for to millioner

På listen over entreprenører finner vi stort sett lokale firma.

Det er alt fra  håndverkerne i Eikrem & Dimmen AS som vaska rådhuset i Ulstein, til Selboskar & Relling Maskin AS som fiksa opp en kommunal veg og parkeringsplass på Overøye i Stordal.

Grafikk og kart: Slik gikk det med krisepakken

Det nasjonale selskapet NCC - med avdeling i Ålesund - har også stukket av med asfalteringsoppdrag for godt over to millioner kroner.

Flere andre ålesundsbaserte firma har fått avtaler - også i nabokommunene.

Spesialrom på sjukehus

109,3 millioner statlige kroner gikk via ulike departementet til Møre og Romsdal – mange av disse til Volda og Molde – trass i at de ikke er krisekommuner.

Stormskader En vegg ved Ålesund sjukehus fikk skader etter ekstremværet «Tor» - og etter hvert ble det klart at kledningen under platene var råtten. 2,3 millioner er gått til å utbedre fasaden her.  Foto: TICIANE OLIVEIRA

 

50 milllioner fra krisepakka ble til investeringer ved sjukehusene i Ålesund, Volda og Molde, ifølge helsedepartementet og Helse Møre og Romsdal.

Her ble de blant annet brukt til obduksjonssal i Ålesund og nødstrøm i Volda - selv om den største potten (10,5 mill, journ anm.) har gått til sterilsentral i Molde.

Holdt vi på å glemme sputumrom? Det er altså smitterom med utlufting som hindrer dråpesmitte for eksempel fra tuberkulose. Til sammen skal helseforetaket bruke 6,8 millioner kroner på slike rom i Ålesund og Volda.

(saken fortsetter under)


Forskjellar For første gong på ti år er arbeidsløysa i Møre og Romsdal høgare en landssnittet - men det er store forskjellar mellom kommunane. Hareid og Ulstein er hardast ramma på Sunnmøre (tall frå desember 2016).


Lite til Søre

Alle monner drar, men er det nok?

Ser man bort fra kommune-potten, har vi ikke klart å spore opp noen statlige krisepenger som har blitt brukt på tiltak på Søre Sunnmøre., til tross for at det er nettopp her krisa har rammet hardest.

I Ulstein og Hareid, der krisepakka først ble lagt fram, peker pilene fremdeles feil veg. De to kommunene har, sammen med Kristiansund, den høyeste arbeidsledigheten i Møre og Romsdal.

I Herøy derimot, har det snudd: Litt flere er i arbeid nå, enn da krisepengene kom.

Les også:

Krisepakke ga jobb og lærlingplass til Raymond og Tina

Krisemilliardane forsvann på vegen til kysten

Grafikk og kart: Slik gikk det med krisepakken