Forskerne ved Havforskningsinstituttet antar at det finnes rundt 200 kilo søppel i snitt per kvadratkilometer i norske kystfarvann.
Noen steder kan mengdene komme opp i nærmere 10 tonn per kvadratkilometer.
Tapte fiskeriredskaper
Spesielt kysten vest av Ålesund peker seg negativt ut, ifølge Havforskningsinstituttet.
– Det meste av søppelet kan spores til fiskeriene og inkluderer også tapte fiskeredskaper. De fleste observasjonene er gjort på kontinentalsokkelen, hvor mesteparten av søppelet ser ut til å samle seg opp i såkalte trau (marine daler) mellom bankene og dyphavsraviner, heter det i en pressemelding.
Størsteparten av søppelet befinner seg på mellom 200 og 300 meters dyp, men det er også antydning til økt forekomst på 1100–1400 meters dyp.
Et stort antall fugler, sjøpattedyr og havskilpadder dør årlig fordi de setter seg fast i søppelet, eller de forveksler søppelet med mat.
– Dyr som vikler seg inn i tau, garn eller emballasje får vansker med å bevege seg og fange mat, og de kan få kuttskader og infeksjoner. Indre effekter oppstår når dyret får i seg søppel. Det kan føre til forstoppelse eller dårligere næringsopptak. Vi vet også at giftstoff fra plast hoper seg opp i dyrene og kan overføres til neste ledd i næringskjeden, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet i en pressemelding.
Kilde til marin plastforsøpling
Forskerne trenger mer kunnskap om langtidseffektene, men vet nok til å si at dagens marine forsøpling ikke er bærekraftig.
Plast utgjør om lag 80 prosent av søppelet i havet, og det er anslått at mellom 5 og 13 millioner tonn plast havner i verdenshavene hvert år. Globalt kommer størstedelen fra land, men i Norge, der befolkningen er liten, er trolig den havbaserte industrien den største kilden til marin plastforsøpling.
Satsingsområde i FN og EU
Marin forsøpling er et viktig satsingsområde både i FN og EU, men det faktiske omfanget er forbundet med mye usikkerhet.
– Generelt er det også begrenset kunnskap om søppel i norske havområder. Vi vet at avfallskildene er varierte; grovt kan de deles inn i havbasert industri som fiskeri, petroleumsvirksomhet og shipping og avfall fra land, sier Grøsvik.