Forskere har funnet spesielt mye plast i havet vest for Ålesund

Havet vest av Ålesund inneholder store mengder plast. Det meste av søppelet kan spores til fiskeriene og inkluderer også tapte fiskeredskaper, ifølge Havforskningsinstituttet.

Plastsøppel Havet i området utenfor Ålesund inneholder spesielt mye plast. Sunn-Trans AS på Flatholmen i Ålesund er mottaksstasjon for plasavfallet som er samlet i sjøen. Her er Maik Vogel, avfallsansvarlig (t.v) og daglig leder Thor Hurlen fotografert ved en tidligere anledning. Arkiv.  Foto: Staale Wattø

Nyheter

Forskerne ved Havforskningsinstituttet antar at det finnes rundt 200 kilo søppel i snitt per kvadratkilometer i norske kystfarvann.

Noen steder kan mengdene komme opp i nærmere 10 tonn per kvadratkilometer.

Tapte fiskeriredskaper

Spesielt kysten vest av Ålesund peker seg negativt ut, ifølge Havforskningsinstituttet.

– Det meste av søppelet kan spores til fiskeriene og inkluderer også tapte fiskeredskaper. De fleste observasjonene er gjort på kontinentalsokkelen, hvor mesteparten av søppelet ser ut til å samle seg opp i såkalte trau (marine daler) mellom bankene og dyphavsraviner, heter det i en pressemelding.

Størsteparten av søppelet befinner seg på mellom 200 og 300 meters dyp, men det er også antydning til økt forekomst på 1100–1400 meters dyp.

Plast Store menger plast i havet er blitt et miljøproblem, men forskerne trenger mer kunnskap om langtidseffekten.  Foto: Espen Bierud Havforskningsinstituttet

 

Et stort antall fugler, sjøpattedyr og havskilpadder dør årlig fordi de setter seg fast i søppelet, eller de forveksler søppelet med mat.

– Dyr som vikler seg inn i tau, garn eller emballasje får vansker med å bevege seg og fange mat, og de kan få kuttskader og infeksjoner. Indre effekter oppstår når dyret får i seg søppel. Det kan føre til forstoppelse eller dårligere næringsopptak. Vi vet også at giftstoff fra plast hoper seg opp i dyrene og kan overføres til neste ledd i næringskjeden, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet i en pressemelding.

Kilde til marin plastforsøpling

Forskerne trenger mer kunnskap om langtidseffektene, men vet nok til å si at dagens marine forsøpling ikke er bærekraftig. 

Plast utgjør om lag 80 prosent av søppelet i havet, og det er anslått at mellom 5 og 13 millioner tonn plast havner i verdenshavene hvert år. Globalt kommer størstedelen fra land, men i Norge, der befolkningen er liten, er trolig den havbaserte industrien den største kilden til marin plastforsøpling.

Satsingsområde i FN og EU

Marin forsøpling er et viktig satsingsområde både i FN og EU, men det faktiske omfanget er forbundet med mye usikkerhet.

– Generelt er det også begrenset kunnskap om søppel i norske havområder. Vi vet at avfallskildene er varierte; grovt kan de deles inn i havbasert industri som fiskeri, petroleumsvirksomhet og shipping og avfall fra land, sier Grøsvik.



Plastposer i hval bekymrer miljøeksperter

Miljøorganisasjoner maner til handling etter at forskere fant 30 plastposer i magen på den syke hvalen som måtte avlives på Vindenes på Sotra i Hordaland.