Bruken av bredspektret antibiotika økte ifølge Dagens Medisin med 11 prosent i Helse Møre og Romsdal i denne perioden.

– Det er omtrent det samme forbruket i 2016 som i 2015. Totalforbruket er litt ned, mens det er omtrent uendret på bruk av bredspektret antibiotika. Det har gått opp, sier smittevernoverlegen.

Fra 2012 til 2016 har altså bruken av bredspektret antibiotika økt med omtrent 11 prosent - selv om det er et krav til reduksjon med 30 prosent fra 2012-nivået.

Overdreven bruk av antibiotika kan føre til utviklingen av bakterier som er resistente mot flere eller alle typene av antibiotika. Det kan føre til at legene mister et av de viktigste redskapene i verktøykassen sin på sikt – og selv om det hele tiden forskes på nye antibiotika, så går utviklingen faretruende raskt i gal retning. Det som i dag ansees som ufarlige sjukdommer, kan bli livstruende.

Tallene som det refereres til gjelder helseinstitusjonene og sjukehusene som er under Helse Møre og Romsdal HF. Resepter fra fastleger er ikke tatt med. Og sjukehusene står bare for omkring sju prosent av antibiotikabruken til mennesker i Norge.

Program på plass

Han presiserer at helseforetaket har ligget på et lavt forbruk, under gjennomsnittet i landet, nivået i Møre og Romsdal er også lavest i Helse Midt-Norge.

– De som har fått det til har satset tidlig på arbeid med antibiotkastyring. Vi har ikke hatt større fokus på dette før i 2016. Vi legger inn større trykk i dette arbeidet nå, sier Longva.

– Jeg er ikke rett mann til å si jeg er skuffet over at programmet ennå ikke har begynt å virke. Vi begynte å sette fokus på det i 2016 og vi ønsket å se en reduksjon etter hvert, vi hadde kanskje håpet på det allerede, men vi har ikke store tiltak å måle på ennå, sier Longva.

Forventer reduksjon i 2017

De har konkrete forslag til hvordan bli flinkere til å behandle med antibiotika og bruke mindre når det er mulig, for eksempel kortere kurer.

– Vi håper å se resultater allerede i 2017. Vi har en veg å gå for å få til reduksjonen på 30 prosent, men det bør vi greie, sier han.

Sjukehusene står bare for omkring sju prosent av antibiotikabruken til mennesker i Norge, men er også blant de stedene hvor antibiotikaresistente bakterier lettest kan utvikle seg.

Her brukes de bredest virkende antibiotika som ikke bare slår ut infeksjoner og de sykdomsfremkallende bakteriene, men også de naturlige bakteriene i tarmen. Resistente bakterier kan få fotfeste i institusjoner og spre seg – og slik må man bruke stadig sterkere antibiotika. Og en rundgang har startet.

Finnes det medisin?

– Medisinens klimakrise er et godt bilde. Det har blitt sagt at dette er den største trusselen mot menneskeheten innen medisin. Det er vanskelig å nå ut til leger, helsepersonell, pasienter og befolkningen ellers om at det du gjør i dag kan få konsekvenser neste gang, eller neste måned - eller om ti år. Det er en vanskelig problemstilling å se selv for leger og helsepersonell, men dette er ikke bare en fremtidstrussel - økningen av resistente bakterier øker for hvert år. Vi må bli flinkere til å velge riktig behandlign til rett tid og gi pasientene raskere smalspektret behandling, sier Longva.

Han forteller at det forekommer at pasienter i Norge blir sjuke eller dør av antibiotikaresistente bakterier i Norge, men heldigvis av begrenset omfang foreløpig.

Avvent

– Ett av innsatsområdene til fastlegene er at de skal skrive ut mindre antibiotika for tilstander som ikke krever det, som øvre luftveisinfeksjoner, øreverk og feber, for tilstander som går over av seg selv. Fastlegene har blitt flinkere her, men det er en vei å gå.

– Bør vanlige folk tenke seg om når de etterspør antibiotika?

– Ja, helt klart. Man bør bli flinkere til å avvente. Løsningen på feber og sår hals er ikke antibiotika, men i vår travle hverdag nå så har ingen tid til å være sjuk og sjukemeldt. Men jeg opplever at folk er mer oppmerksomme på problematikken.

I dag finnes det ingen alternativ til antibiotika. Utviklingen av nye antibiotika går seinere enn tidligere, og bakteriene utvikler resistens raskere.