– Mange unge snapper veldig mye Det er ikke uvanlig at folk har sendt hundretusenvis av snapper, sier Monica Frøystad, Ingvild Robertsen, Jostein Tennfjord og Adrian Hatledal.
18-åringene ved Fagerlia videregående skole mener sjøl at de har kontroll på egen bruk av sosiale medier, og at det ikke tar overhånd.
– Om vi noen gang skrur av mobilen? Nei, aldri!
Snapsuksess med «Helsesista»
Helsesøster Tale Maria Krohn Engvik ser Snapchat som en god mulighet til å nå ut til ungdom med råd og informasjon om kropp og helse.
37-åringen fra Ålesund jobber som skolehelsesøster ved fire videregående skoler i Oslo. Med lite tid på hver skole, følte hun at hun ikke rakk å følge opp alle elevene godt nok. Da fikk hun ideen om å opprette snapchat-profilen «Helsesista», der hun kan kommunisere med mange unge samtidig. Med klarsignal og ny iPhone fra arbeidsgiver bydel Nordre Aker, satte hun i gang. Etter at Helsesista er blitt omtalt i NRK, TV 2 og en rekke andre medier, har Tale på kort tid blitt landets desidert mest populære helsesøster.
– Etter et innslag i Dagsrevyen steg antallet følgere fra 700 til 7.000 på ett døgn. Nå vet jeg ikke lenger hvor mange som følger meg, siden Snapchat ikke oppgir disse tallene. Men jeg har denne uken ligget på godt over 10.000 som ser my story daglig, forteller Tale Engvik til Sunnmørsposten.
Også mange voksne, deriblant foreldre og andre helsesøstre rundt om i Norge, følger henne nå på Snapchat. I tillegg følger politiske myndigheter også med, og vil lære mer.
Helsesøsteren gir ikke individuell veiledning til ungdom på det sosiale mediet. Hun kan kun gi generelle råd på Snapchat. Engvik mener det er viktig å gå nye veier for å nå ut til ungdom.
– De unge bruker mye tid til å se ned i mobiltelefonene sine. Det er viktig å være inni den telefonen, ikke minst for å løfte den psykiske helsen til unge i Norge.
– De nye hjelpemidlene, som Snapchat er et eksempel på, er en revolusjon også for oss som jobber med ungdom. Og her er det store muligheter for å jobbe tverrfaglig, sier Engvik.
Det å sprenge grenser rundt tabubelagte tema innenfor psykisk helse, kjønnsidentitet og seksualitet, er noe av hennes mål som «Helsesista».
Ved å bruke et direkte og ungdommelig språk, når hun også lenger i kommunikasjonen med de unge. Ikke minst overfor gutter som kan synes det er vanskelig å snakke med helsesøster om ereksjonsproblemer eller andre sensitive og private spørsmål.
– Mange unge synes det er lettere å snakke på snap. Sjøl om sosiale medier ikke bør erstatte viktigheten av ansikt til ansikt-møter og individuelle konsultasjoner, så er Snapchat en stor del av ungdommens måte å kommunisere på. Det må vi ta på alvor og se mulighetene i, mener Tale Engvik.
Hun er også klar på at sosiale medier lett kan misbrukes, og advarer unge mot å legge ut nakenbilder eller annet som de senere kan komme til å angre på.
(Saken fortsetter under bildet)
Forteller om egne opplevelser
Engvik bruker også Snapchat til å fortelle om opplevelser fra sin egen ungdomstid, blant annet mobbing og utestenging.
– «Bitching» er det veldig mye av, noe det også var da jeg var ung. Mobbing, utfrysing og utestenging kan være svært vanskelig for voksne å oppdage. Men til forskjell fra min egen ungdomstid, så slipper dagens unge ikke unna slikt når de kommer hjem fra skolen. Med nettet og mobiltelefoner er man utsatt hele tiden, forklarer hun.
Muligheten for å bli utsatt for sexovergripere eller andre krenkelser via nettet, er også en fare ungdom må være bevisste på.
– Det er viktig å ha en dialog om dette med ungdommene hjemme. Jeg får tilbakemeldinger fra foreldre som forteller at mine snapper er daglige samtaletema rundt middagsbordet.
– Blant annet var det en far til ei jente som var overgrepsoffer som takket meg for den jobben jeg gjør. Det synes jeg er et godt eksempel på at sosiale medier også kan være noe positivt, sier Tale Engvik.
Humor og happy moments
Hun søker også å fremheve positivitet i snappene hun sender ut.
– Jeg har selv brukt Snapchat privat en god stund, og der likt å tøyse og tulle mye. Ved å bruke humor og min egen personlighet, så ønsker jeg å skape glede og lyst til å se snappene mine.
Å marinere informasjon og kunnskap med humor, positivitet og engasjement gir resultater.
– Når man har det vanskelig i livet, for eksempel har kjærlighetssorg eller er stressa, så er det viktig å bli minnet på det gode som livet også gir. Derfor deler jeg gjerne små «happy moments» med ungdommene som følger meg. Og så kan de sende meg sine «happy moments» tilbake. På den måten er Snapchat også med på å spre glede, sier Tale Engvik.
Informasjonsbulimi
Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød (37) mener sosiale medier som Facebook og Snap-chat gjør oss avhengige, hyperSnapchat
aktive og overfladiske. Han mener at mange mennesker i dag lider av «informasjonsbulimi»–det at man sluker enorme mengder informasjon fra sosiale medier og andre steder på nettet, for så å kaste den opp uten ettertanke eller noen form for dybde.
– Donald Trump er selve symbolet på informasjonssam- funnets bakside, der man ikke har respekt for dybde eller kildehenvisninger, sier Liverød til Sunnmørsposten.
Han driver psykologibloggen Webpsykologen, jobber med psykisk helsevern for voksne ved Sørlandet sjukehus og ga i fjor ut boka «Selvfølelsens psykologi».
Liverød mener at utstrakt bruk av sosiale medier har bivirkninger som på ulike måter kan prege den enkeltes sjelsliv og mentale utvikling. Ikke minst er selvfølelsen til mange barn og unge i faresonen, mener han.
Kan forandre hjernen
– Vi vet i dag at menneskets hjerne ikke er ferdig utviklet før man er godt oppe i 20-årene. Den delen av hjernen som sist blir ferdig utviklet er prefrontal cortex, som regulerer følelser, det å forstå seg sjøl, å kunne skille mellom rett og galt–og ikke handle impulsivt.
– For barn og unge betyr dette at de er mer sårbare for å gjøre ting de i etterkant ikke ville gjort, sier Liverød.
Han mener dette er en åpenbar utfordring, ettersom dagens unge er storforbrukere av sosiale medier der kommunikasjonen går lynraskt og umiddelbart kan nå et stort publikum.
Liverød viser til forskere ved Universitetet i San Diego, California, som mener at den kolossale informasjonsmengden på internett og sosiale medier forårsaker forandringer i menneskets hjerne.
– Hjernen er menneskets egen datamaskin, vårt operativsystem. Bearbeiding av overskuddsinformasjon reduserer vår evne til å tenke og føle, og kan i verste fall forårsake en kortere spennvidde i oppmerksomheten. Det kan føre til en slags sosial frakobling på grunn av informasjons-overbelastning, sier Liverød.
Internettets mange fristende og spennende «jaktmarker» kan føre til en slags opphisset søketilstand, hvor man presenteres for små mengder og bruddstykker av informasjon, og der man havner i fråtsende forvirring.
– I dette bildet blir «nett- trollene» de aggressive hundene som bjeffer uten evne til resonnering, fordi deres mentale kapasitet er kompromittert og ensporet, mener Liverød.
Han mener at det kortfattede og feilstavede språket på mobiltelefoner og sosiale medier gradvis finner veien inn i all slags kommunikasjon og ytterligere forkrøpler vår evne til nyanser og innsikt.
– Den langsomme samtalen, det å lese en bok helt ut, og gjerne flere ganger–eller å dvele over tre setninger i to dager gjennom diktanalyse på skolen, er ting som gir næring til dybde og refleksjon, sier Liverød.
(Saken fortsetter under bildet)
Han mener den største feilen folk flest gjør på sosiale medier, er å identifisere seg selv gjennom å fokusere på utseende, klær, penger og antall likes.
– Vi er verdifulle som det mennesket vi er. Barn og unge må møtes med ubetinget kjærlighet, og ikke bli målt i antall venner på Snapchat, sier Liverød.
– Mange mennesker i Norge og Vesten sammenligner seg oppover, med dem som har flottere hus, finere klær eller som drar på dyrere ferier eller går på flere fjelltopper enn dem sjøl. Det bidrar til en kronisk misnøye, der man må skape «et falskt jeg» for å høste applaus og likes.
– I østlig filosofi er det mer tradisjon for å sammenligne seg nedover–med dem som har det vanskeligere enn seg sjøl. Det gir en følelse av større takknemlighet i eget liv, sier Liverød.
Han mener mindfulness, også kalt oppmerksomt nærvær, er en metode også barn og unge kan lære seg for å skifte fokus, lære seg å dvele og bli bedre kjent med seg sjøl.
Liverød ønsker ikke å fremstå som en innbitt motstander av sosiale medier, som også han bruker–både privat og i jobbsammenheng. Han ser de positive sidene ved dem.
– Men jeg forbanner min egen avhengighet av nettet og disse sosiale mediene. Jeg er småbarnsfar, og prøver å være bevisst. En far på Facebook er som å ha en depressiv far. Da mister barna pappas oppmerksomhet.
– Dessuten er jeg litt asosial som type. På Facebook holder jeg kontakt med folk som jeg ellers ikke hadde klart å opprettholde kontakten med, sier han.
Kommuniserer med venner
– Vi er ikke så veldig aktive på Snapchat. Vi bruker snap mest til å kommunisere med venner, legge ut stemningsrapporter og finne ut hva som skjer, sier Monica, Ingvild, Jostein og Adrian.
Fagerlia-elevene bruker også Facebook, Messenger og Instagram–og enkelte av dem er på Twitter og Reddit.
Samtalegrupper er vanlig, og blir stadig mer populært, forteller 18-åringene. Egne grupper med et begrenset antall medlemmer der de kan diskutere russegruppa, trening eller skolearbeid.
– Facebook og Instagram er jeg innom når jeg kjeder meg, for eksempel når jeg sitter på bussen, sier Adrian.
– Facebook brukes mest for å holde seg oppdatert på nyheter, sier Jostein.
– Jeg følger mange leger på Snapchat. Der kan jeg blant annet følge live video fra operasjonsstua. Rett og slett fordi det interesserer meg, sier Ingvild.
– Jeg ser ikke vitsen i å oppdatere folk hele tiden på hva jeg gjør, sier hun. Likevel kan hun lett bruke litt tid på å se «stories» andre legger ut.
– Jeg er på Snapchat, men er ikke så aktiv. Det er ikke alltid jeg gidder å svare på meldinger. Jeg bruker mest Messenger for å kontakte folk, sier Monica.
De fire opplever at 14-15-åringer er de som bruker Snapchat aller mest.
– Det er helt utrolig hvor mange snapper mange sender, sier de.
– Det virker som at det blir verre og verre jo lenger ned i alder det går. Vi er veldig glade for at vi ikke hadde smarttelefoner og Snapchat da vi gikk på barneskolen. Da var vi sosiale på en helt annen måte, mener ungdommene.
– Det har nok gjort det lettere for oss å være bevisst på bruken av sosiale medier, tror de.
Like fullt medgir elevene at mobilen, nettet og sosiale medier er vanskelig å legge bort.
– Man føler et lite press på å holde seg oppdatert. Å være utilgjengelig er en ekkel følelse. Vi bruker mobilen til alt mulig, og det er blitt en vanesak. Vi kan legge den litt vekk på trening og slikt, men det er nervepirrende når mobilen ikke er der.
Mellom skole, jobb, fritidsaktiviteter og venner, blir nettet og sosiale medier brukt til å fylle opp tida.
– Det blir lite tomtid. Men å alltid måtte være «på» er jo ikke bare positivt, sier de.
Kanskje litt for ofte blir det Nettflix eller Snapchat istedenfor å lese en bok.
– Men vi er flinke til å multitaske, og gjøre flere ting samtidig, noe mange voksne er elendig på.
– De voksne har tatt over Facebook. Og de legger ut så mye der. Ikke minst bilder fra fjellturer de har gått på. Da vil de ha aksept og likes.
– Vi har kontroll
Selv hevder ungdommene at de ikke er så opptatt av likes.
– Det er hyggelig med mange likes, men ikke nødvendig. Man skal egentlig ikke bry seg om å få så mange. På Instagram er det jo mulig å kjøpe likes fra falske følgere. Det blir for dumt.
Ungdommene ser at sosiale medier kan være negativt for selvfølelsen.
– Folk blir jo mer sårbare. For eksempel kan det bli lettere å baksnakke eller å direkte mobbe andre. Eller å legge ut andre ting man senere angrer på, mener de.
Sjøl føler de ikke at sosiale medier kan erstatte verdien av det å være i lag med andre, og møtes ansikt til ansikt. Ungdommene mener foreldre gjerne kan stille spørsmål og følge litt med, men at de ikke bør legge seg for mye opp i det ungdommer driver med på sosiale medier sammen med venner.
– Vi har kontroll. Det er nok viktigere å følge med på dem som er yngre enn oss.