– I 1979 var det nemlig smått med fiske for pelagiske båter. Men disse kunne benyttes til å fiske krill, fordi de hadde kjøletanker som var nødvendig for å bevare krillen etter at den var tatt opp av sjøen. Så ville krillen bli levert videre til et moderfartøy med fabrikk. Men myndig-hetene satte en stopper for krillfiske.
– Og det var en helt riktig beslutning! Det var synd, for krillfiske ville ha gitt tilgang på en masse råstoff, men markedet var ikke der ennå. Det er det nå, sier Rolf Fiskerstrand.
I 2010 bygde Fiskerstrand Verft om en konteinerbåt til det som skulle bli Norges første krillfartøy. Båten ble strippet helt ned og bygget ut og opp med 600 tonn med fabrikk. Først for Blystad, som hadde båten i en sesong. Da han fikk problemer, kjøpte Røkke båten. Siden har «Thorshøvdi» fortsatt å fiske krill i Antarktis.
I dag er Fiskerstrand Verft godt i gang med arbeidet for å utvikle verdens første hydrogenferje.
Liker å stryke klær
Rolf Fiskerstrand møter til intervju i dongeribukse, mørkeblå genser og en ulastelig lyseblå skjorte.
Det går en kjapp tanke til kvinnen som står bak, kona Liv. Men nei da; skjorta stryker han sjøl. Det har han alltid gjort.
– Jeg liker steike godt å stryke og kan stryke i et par timer. Det gir så godt rom for å tenke.
Nå gjør jeg akkurat like mye husarbeid som kona når det gjelder å vaske, stryke, lage mat osv. Men det har ikke alltid vært slik. Jeg har mye å ta igjen, erkjenner han.
– Hun har stilt opp så til de grader mens jeg har holdt på med studier og jobb. Vi har vært et team, konkluderer han og trekker fram hennes kompetanse innen IT, som han stadig drar nytte av. Der er han blank, påstår han.
Han lærte å stryke i Garden.
Steinfeldt og kultur
Som kompanitillitsvalgt i Gardens stabskompani, møtte han Hans-Wilhelm Steinfeld som var tillitsvalgt i et geværkompani.
– Han var akkurat like munnrapp da som nå. Det ble mye moro og høylytte diskusjoner på møter, blant annet med Gardesjefen. Vi holder kontakten, ikke minst på grunn av interessen for Russland.
I Garden var de en liten gruppe som fikk i oppdrag å ledsage eldre og funksjonshemmede til ulike kulturelle arrangement. For unge Rolf ble dette også en gratis adgang til teater- og konsertopplevelser.
En helt ny verden åpnet seg.
Over snittet interessert i kunst
– Jeg er kanskje litt over normalen interessert i kunst, sier han og fisker fram mobilen og viser flotte motiv fra Vinterpalasset og kunstmuseet Eremitasjen: – Her er det ikke to-tre bilder av Rembrandt, men tre saler!
I løpet av minutter forteller han levende engasjert om russisk historie, helt fra Væringene på 800-tallet, tsar Nikolai og dagens Putin.
Russland er et reisemål som hele tiden har stått på ønskelista sammen med Svalbard, Cuba og Argentina.
Han har vært i Russland mange ganger, og i mars drar han dit igjen i maritimt ærend.
– St. Petersburg er en av verdens vakreste byer, forteller han.
En guttetur til Svalbard ga også mersmak. Dessuten fikk hele familien en fantastisk tur til Cuba. Det eneste som gjenstår uoppdaget er mystiske Argentina.
Etter hvert har sansen for klassisk musikk vokst fram. Det går veldig mye i symfonier, og så elsker han kor. På telefonen har han lastet ned en liten musikalsk favoritt av Dmitrij Sjostakovitsj.
Å høre på «Romanse» setter ham i godt humør og gir energi.
Fiskerstrand Verft
Den russiske revolusjonen skjedde i 1917, Fiskerstrand Verft ble til i 1909.
Verftet kunne ha fått sin opprinnelse på Slinningsodden. Kortversjonen er at en bybrann i 1904 også brant opp et viktig brev med en søknad til Oslo. Gründeren – som var Rolfs farfar, Peder E. Fiskerstrand, tok det som et tegn på at dette var feil sted å etablere seg på. Dermed bestemte han seg for å ta over farsgarden i fjøra på andre sida av fjorden, og forløperen til verftet ble etablert på Fiskarstanda.
Kronprins
Det har hele tiden ligget i kortene at han skulle ta over Fiskerstrand Verft. Han hadde sin oppvekst og skolegang på Fiskarstranda. Så ble det Latinskolen i Ålesund.
Han minnes at russeturen til Paris i 1968 måtte endres i siste liten på grunn av opptøyene der. Han ble aldri en sekstiåtter i politisk forstand.
– Men jeg har alltid vært levende interessert i industripolitikk, sier Rolf Fiskerstrand.
Han var blant annet i mange år styreleder i Norske Skipsverft, sitter i styret i Norske Industrier Maritim, samt i representantskapet der.
I dag er han med i Maritimt strategisk råd (MARUT) for næringsminister Monica Mæland. Og han sitter blant annet i styret for norsk-russisk handelskammer med ansvaret for det maritime.
Flytter skrog fra Tyrkia
– Jeg er opptatt av at vi skal eksportere produkt, og holde kunnskap, teknologi og kompetanse for oss sjøl, sier han.
Også Fiskerstrand flytta skrogbygging ut av landet. De har bygd over 30 i Litauen.
Etter finanskrisa ble også det for dyrt og i 2012 begynte de i Istanbul. Nå er det igjen Baltikum.
– Foreløpig bygger vi det siste skroget i Tyrkia. Det koker under overflata under president Erdogans styresett. Det gjelder å følge med på utviklingen uansett hvor en er og trekke seg ut før det smeller. Men jeg tror ikke det skjer noe på kort sikt, sier han.
Gjorde karriere i Aker
Etter videregående tok unge Fiskerstrand fatt på ingeniørstudier ved NTH i Trondheim, men han måtte avbryte på grunn av konstant bihulebetennelse og betennelse i kjeven.
Han dro hjem for å bli frisk. På Olavs Minde i Langevåg sørget legendariske dr. Arvid B. Hansen for å ordne ut og meisle opp. I stedet for NTH ble det skipsingeniørstudiet ved Høgskolen i Ålesund.
Ferdig utdannet fikk han jobb i Aker-systemet i Oslo, der han var i mange år. Han jobbet både i Oslo, Stavanger og til slutt i ti flotte år på Aker Stord, der han hadde ansvar for vel 300 ingeniører. Han var assisterende prosjektleder for bygging av Gullfaks A-dekket.
Fra Oslo ble han lånt ut til Stavanger, der de bygde verdens første condeep-plattform.
– En gang ble han observert sovende og stående i båten som fraktet ham fra condeep plattformen i Gandsfjorden, forteller kona Liv. Da hadde han jobbet 70 timer i strekk.
De to traff hverandre i Stavanger i jobbsammenheng.
Liv ble med til Trondheim der det ble mer NTH- studier. Her ble deres eldste datter født.
Senere ble det Aker Stord, der de bygde seg hus og stortrivdes.
Men i 1990 kalte Fiskerstrand Verft. De flytta nordover. I 1997 tok han over som adm.dir. etter fetteren Per O. Fiskerstrand.
Stimulerer til innsats
Folk som kjenner ham sier han får god kontakt med folk, alt og alle, han er diplomatisk. En munter kar med en god historie på lur. Som sjef betegnes han som veldig raus, forståelsesfull, støttende og en som deler av sin kunnskap:
Han er nysgjerrig og åpen for nye ideer, og har en helt spesiell evne til å få folk engasjert og interessert. Han har et stort nettverk, og er veldig flink til å sette folk i kontakt med hverandre. Noe som ikke bare gagner han og arbeidsplassen, men også på et høgere politisk nivå regionalt og nasjonalt. Dessuten er han en skikkelig gentleman! sies det.
– Nøkkelen for å lykkes handler om å ta ansvar, kommunisere så direkte som mulig, ansikt til ansikt, samt teamarbeid og vennskap, sier Rolf Fiskerstrand.
– En er nødt til å stille krav til de ansatte. En kan kreve med hyl og spetakkel og kjeft. Men det går også an å kreve ved å stimulere til innsats. Jeg er ikke streng. Men gjør klart hva jeg mener. Jeg er pragmatisk. Det skal litt til før jeg går av hengslene. Jeg er vel født sånn.
Jeg må bare si at den gjengen vi har på verftet, er utrolig lojal, dyktige og løsningsorientert!
Ingen dans på roser
Vi må på ingen måte tro at det har vært en dans på roser. Fiskerstrand forteller om mange tøffe tak; omplassering av medarbeidere, knallharde forhandlinger og tap.
– Da er det greit med gode team rundt seg, signaliserer han.
– Det kan være nyttig til tider å tenke først og handle etterpå. Ikke minst i møte med ulike kulturer. Bruke tid på å forstå kulturen slik at du ikke får asymmetrisk kommunikasjon og informasjon. Å forholde seg til en person i Baltikum er noe annet enn i Russland eller i Polen og Tyrkia. Å jobbe mot Russland krever respekt, tillit og åpenhet før du kan snakke pris og business. På Sunnmøre er det motsatt, smiler han lurt.
Endelig hytte!
Nå gir nedtrapping i jobben mer tid til familie og fritid.
Nylig kom kona og dattera over drømmehytta på Bjorli. Der var den! I passe avstand også for de tre barna som bor i Oslo.
– De sendte prospektet til meg, og jeg svarte bare ja, smiler Rolf Fiskerstrand.
Nesten daglig er han på telefon med barna. I oppveksten deres var det han som tok seg av kjøring til stevner og i stor grad til trening.
Nå ser han fram til å være sammen med hele familien med smått og stort på Bjorli i påska.
