Her ryker lappen for den unge sjåføren

Her ryker lappen for den unge sjåføren

For et par år siden hadde han kanskje sluppet unna. Men det var før.

Det finnes godværsskyer, regnskyer og helt andre, virtuelle skyer. Du vet, slike du kan legge familiebildene dine i. Nå har politiet fått sin egen digitale sky. Gjør du noe ulovlig, havner du i den.

Foto: Elisabeth Solvang.

Begynnelsen av vakta

Det er natt til lørdag og klokka har nettopp passert midnatt. Vi sitter i en av patruljebilene til politiet i Ålesund. I sentrum har utestedene begynt å fylle seg opp, men det råder ro i byen. I politibilen er Ewa Welle plassert bak rattet og Siri Kristin Løndal i passasjersetet. De to politibetjentene er så klare som de kan bli for å håndtere hva det nå skal være som kommer seilende deres vei akkurat denne natta.

Ewa svinger bilen ut på innfartsveien og vi setter snuten mot øst. Vi prater om hva som er rutinene til politiet på en nattvakt som dette. Siri viser fram utstyret hun bruker, og forklarer oss om konseptet Politiarbeid på stedet, eller PPS, den største informasjonsteknologiske satsingen til norsk politi noensinne. Nå er politiet i Møre og Romsdal i ferd med å ta systemet i bruk.

– Denne, og tjenestetelefonene våre, har blitt våre viktigste arbeidsverktøy, sier Siri og peker mot iPaden som er sentralt plassert på dashbordet.

Ewa har øynene oppmerksomt rettet mot vegen, og hun avbryter Siri i forklaringen om PPS.

– Oi, det gikk fort, sier Ewa idet en sportsbil passerer oss. Vi er nå i Breivika og i bakvinduet kan vi se sportsbilen forsvinne stadig lenger bak oss. Ewa svinger resolutt inn en sidevei, snur bilen, og kjører etter. Hvor har sportsbilen blitt av, lurer vi på, men Ewa sier:

– Han kjørte ned til høyre da han så at jeg snudde. Det ser ut som om han prøver å stikke av.

For Sunnmørspostens utsendte i baksetet er bilen vi jakter på søkk vekk. Har Ewa tatt feil? Nei, hun er sikker i sin sak. Nå går det bokstavelig talt fort i svingene. Ewa svinger ned Smibakken, raskt nedover, inn på Breivika Industriveg, svinger ned til venstre. Hvor er bilen? Kan sjåføren ha kommet seg så langt på så kort tid? Siri og Ewa speider opp og ned i landskapet.

Som bestilt får de hjelp fra operasjonssentralen som caller opp bilen vår. Naboer i Hestholmvegen, litt lenger ned mot sjøen, har ringt. De forteller at sportsbilen kom i en rasende fart inn i gata deres og bråbremset, før to personer kom byksende ut av bilen og så ut til å ville gjemme seg. Snart etter så de ut til å ombestemme seg, satt seg inn i bilen igjen og kjørte.

I Hestholmvegen er sportsbilen allerede borte, så Ewa snur og kjører oppover Breivika Industriveg, roligere nå. I passasjersetet sitter Siri og taster på iPaden på dashbordet. Registreringsnummeret operasjonssentralen har fått fra naboer i Hestholmvegen dukker opp på skjermen og gir henne nyttige opplysninger. Nå vet vi hvem som kjører bilen, og vi vet at han har tre prikker i førerkortet fra før på grunn av uaktsom kjøring. Bilføreren er en mann i begynnelsen av 20-årene fra Ålesund.

Med ett har vi sportsbilen rett foran oss.

– Se der, ja, sier Siri og Ewa setter på blålysene. Nå har ikke sjåføren foran oss annet valg enn å stoppe.

Badet i blinkende blålys trer den blonde mannen ut av sportsbilen. Han gnir seg litt i øynene, ser alvorlig ut.

Hva skal han si nå? Hvilke tanker går gjennom hodet hans der han står på en trafikktom vei i en av Ålesunds bakgater? Angrer han? Frykter han konsekvensene? Er han redd?

Siri spør ikke om noe av dette, men hun spør om en god del andre ting. I hånda holder hun mobiltelefonen sin, som hun tar opp hele samtalen med. Samtidig går Ewa til passasjersiden av bilen og snakker med hun som sitter der. Også den samtalen blir tatt opp med mobiltelefon.

Hvem er de for hverandre disse to, som sitter i samme bil denne natta? Tja, det er ikke helt klart. HUN sier at de er kjærester, HAN sier at de ikke er det. Men at hun sier det ene og han det andre vet de ikke om selv. De får ikke prate sammen.

Det er kaldt ute og den unge sjåføren fryser nok der han står i ei tynn jakke. Han blir stående lenge. Kjæresten, eller hun som ikke er kjæresten, blir sittende i bilen. Siri og Ewa går inn og ut av tjenestebilen, gjør avhør i flere omganger.

– Han erkjenner at han kjørte for fort, men sier at han ikke var over grensa for førerkortbeslag, sier Siri inne i politibilen, og legger til:

– Han nekter for å ha stukket av fra politiet og han sier at han ikke prøvde å gjemme seg, men bare skulle ut av bilen for å tisse.

Det er bare det, at med PPS gjøres flere avhør på stedet, med én gang. Vitner som tidligere ville ha blitt avhørt senere, kanskje flere dager etterpå, blir nå avhørt umiddelbart.

I tråd med dette ringer Siri vitnene i Hestholmvegen. Hun presenterer seg, sier:

– Hva gjorde at du observerte og fikk med deg det som skjedde?

Vi i baksetet hører ikke svaret, men ser at Siri nikker, sier ok, ja vel, akkurat, og:

– Han løp ut av bilen, sprang og gjemte seg, sier du?

Personen i den andre enden svarer tydeligvis bekreftende og Siri takker:

– Dere har gjort en kjempeinnsats, supert!

En kjempeinnsats har også kjæresten, eller la oss kalle henne medpassasjeren i sportsbilen, gjort. Det vil si, det er kanskje ikke sjåføren enig i, men det vet han ikke enda. Nå er Ewa også inne i politibilen. Hun sier:

– Dama støtter vitnene sin forklaring. Hun sier at de var på vei til byen, men at han plutselig kjørte ned mot industriområdet i Breivika for å stikke av fra politiet. Han ville at de skulle gjemme seg i Hestholmvegen.

Det går et slags stille sukk gjennom politibilen. I blålysene foran oss står den unge sjåføren og skjelver i kulden, intetanende om at flere mennesker, med sine forklaringer, nå har svekket hans sak.

– Her har vi et tilfelle der hovedpersonen ikke erkjenner selv, men der alle andre erkjenner for han. Til og med dama hans. Vi får se om pipa får en annen lyd nå, sier Siri og går ut av bilen.

Enden på visa? Hun tok førerkortet hans, Siri. Selv om sjåføren motsatte seg det. Etter å ha konferert med jurist på telefon ble det klart at det var mer enn nok å gå på til å beslaglegge førerkortet. Dømt er han ikke enda, det blir avgjort i neste instans.

– Men du kan jo si det slik at han ligger ganske dårlig an, konkluderer Siri, og legger til:

– Vi har alt her, digitalt. Avhørene, fotoene, vitneavhørene, alt ligger klart med klikkbare linker i det interne systemet vårt. Juristen kan begynne på saka i morgen om hun vil. Bare tenk deg så mye mer nøyaktig ting blir med PPS. De involverte rekker ikke å sammenstille forklaringene sine, vi får avhørt vitnene mens alt fortsatt er friskt i minne og får ting inn i systemet raskt uten at viktige detaljer går tapt.

Slik kan en ung, digitalt anlagt, politibetjent prate. Overveldet positiv, nesten yr, over mulighetene som ligger i PPS.

For nå er han der inne, i skyen, den unge sportsbilsjåføren. Forklaringen hans, med tonefall i stemmen, snublende hendelsesforløp og det hele. En mørk sky for han, kanskje, men en godværssky for trafikksikkerheten.

Foto: Elisabeth Solvang.

Vi forlater de to i sportsbilen på Breivika Industriveg. Lysene på bilen er av nå, sjåføren må få noen til å hente den for ham. Og de har vel litt å prate om, de to. I vår bil er stemningen god.

– Det verste politiet vet er å tape en biljakt, spøker Ewa. Hun er bak rattet igjen, og setter kursen mot sentrum.

Midten av vakta

– Hva skjer her, sier Siri betenksomt.

Over Harald Torsviksplass i byen småspringer ei ung kvinne med en mann halsende etter. Han prøver å stoppe henne, hun vrir seg unna, gråter.

– Hei du, sier Ewa bestemt.

Hun har tatt ned vinduet og henvender seg til mannen, som snakker hektisk og usammenhengende. Ewa må roe ham ned slik at det er mulig å forstå hva han sier, og da kommer det fram at han er bekymret for kvinna, som ifølge ham sier at hun vil ta livet sitt.

Ewa får navnene til begge to og vi kjører for å finne kvinna. Før vi har kommet et kvartal videre har vi et bilde av henne på iPaden i bilen. Informasjonen som kommer fram der gir Siri og Ewa nyttig bakgrunnsmateriale. Vi finner kvinna like rundt neste hjørne.

Ewa og Siri prater med henne, og kommer så inn igjen i bilen. Det viser seg at hun forteller en annen historie. Hun vil vekk fra mannen Ewa pratet med først. Nå venter hun på å bli hentet av broren sin.

– Det er mye slikt, slår Siri fast, og tilføyer:

– Sjalusi skaper mye problemer, særlig når det er alkohol involvert. Noen ganger melder media om at det har vært en rolig helg, mens vi som har vært på jobb ikke har gjort annet enn å ta oss av kjærestepar som krangler og sloss. For ikke å snakke om suicidale. Det er mange av dem også.

Vi kjører videre. Ved 7-Eleven skjer det noe. En politipatrulje er der allerede. Ewa stopper bilen, og hun og Siri går ut for å se. Vi i baksetet blir med.

Fra venstre: Politibetjentene Amir Preteni, Siri Kristin Løndal og Martin Kristiansen. Ewa Welle står med ryggen til.

Inne i storkiosken er det første vi ser et stort område med blodflekker på gulvet. Like bortenfor ligger en ung mann bevisstløs. Kiosken er full av folk.

Ved siden av mannen på gulvet sitter ei ung kvinne på huk. Hun gråter, blir trøstet av en type som har sett hva som skjedde.

– Han snublet rett og slett bare. Snublet i sine egne bein, datt og kuttet seg, forklarer han til en av politibetjentene, og peker på blodmerkene på benken mannen skal ha falt mot.

Nå begynner han på gulvet å spy. Heldigvis kommer ambulansepersonell inn i kiosken omtrent samtidig.

Martin Kristiansen og Ewa Welle.

Martin Kristiansen og Ewa Welle.

Siri og Ewa gjør avhør. De tar fram mobiltelefonene sine igjen. Tar bilder og sikrer spor.

Det er klamt, varmt, og en svak eim av blod og spy i hele kiosken. Mange av tilskuerne er oppkavet, sjokkerte, men Siri og Ewa er rolige.

– Dette er også en del av jobben vår, konkluderer Siri tilbake i politibilen.

Ingenting tyder på at det har skjedd noe kriminelt denne gangen. Men om førsteinntrykket skulle vise seg å være feil, om forklaringen til han som er bevisstløs gir nye opplysninger i etterkant, så finnes allerede vitneavhørene der oppe, i politiskyen.

Der ligger også bilder av blodflekkene, bilder av mannen på gulvet, bilder av hun på huk. Og sjekklister for politiet. For har de husket å gjøre alt de burde gjøre på et slikt åsted? Om de er i tvil kan de sjekke i systemet.

– Det er et enormt bra verktøy, dette her, sier Siri, og legger til:

– Tenk om det kom inn en trussel om terror i et bygg. Her har vi tilgang på all informasjon vi trenger om objekter. Vi kan søke opp folk, bygninger og biler, også utenlandske. Med dette verktøyet kan vi forberede oss på et oppdrag på en helt annen måte enn før. Og vi minimerer dobbeltarbeid i etterkant.

Siri er engasjert, og legger til:

– At rettssikkerheten økes med PPS er jeg ikke i tvil om. Fordi vi nå har så gode verktøy ute på åstedene, blir sjansen for at det skjer feil mindre både underveis og i ettertid.

– Fører ikke metoden til et mer overvåket samfunn?

– Vi får ikke andre opplysninger enn vi alltid har hatt tilgang til. Den eneste forskjellen nå er at vi får dem med én gang, ute på jobb, sier Siri.

Slutten av vakta
På dette finurlige viset kan en sky, et nettbrett og en mobiltelefon endre hverdagen til folket i blått. Og derfor kan det også endre hverdagen din og min, ifølge Siri.

Foto: Elisabeth Solvang

Vi takker for laget, tar natta nå, en time før Siri og Ewa går av vakt. De setter seg i bilen igjen, starter opp, melder seg som ledige på nettbrettet, trer inn i skyen.

Siri Kristin Løndal og Ewa Welle.

Siri Kristin Løndal og Ewa Welle.

Fakta om PPS
• Arbeidsformen Politiarbeid på stedet (PPS) skal innføres nasjonalt og innebærer at førstelinje utfører og ferdigstiller en større mengde oppgaver så tidlig som mulig, på stedet.

• PPS er et skritt i retning av en standardisert polititjeneste.

• Metoden skal øke effektiviteten og kvaliteten i straffesaksbehandlingen, forbedre service til publikum og øke kompetansen i politiet.

• Patruljene skal ta i bruk tilgjengelig teknologi og utnytte denne på en god måte. Det blir tatt i bruk lydavhør på stedet, sporsikring på stedet, bruk av mobile enheter og faste tilbakemeldingsmøter.

• PPS er ett av fem nasjonale reformprosjekter i nærpolitireformen og er et tverrgående satsingsområde i masterplanen for nærpolitireformen.

• De mobile enhetene politiet bruker er krypterte, med egne passordbrikker. Blir de stjålet, kan de sperres på sekundet.


Tekst: Elisabeth Solvang
Foto: Nils-Harald Ånstad
Ansvarlig redaktør: Hanna Relling Berg.

Sunnmørsposten jobber etter Vær Varsom-plakaten sine regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet
© Sunnmørsposten 2016.