Deilig å være norsk i Danmark eller «fole kjekt» å være dansk i Norge? Målt i prisen på en halvliter blir svaret nok at det er deilig å være norsk i Danmark.
Måler man på likestilling og foreldrepermisjon er det «fole kjekt» å være dansk i Norge.
Danmark og Norge tilbyr ca. like lang foreldrepermisjonstid, men den norske ordningen er økonomisk bedre. Etter et halvt år må de fleste i Danmark over på en ordning med dagpenger (en slags kontantstøtte).
For de fleste familier vil foreldrenes inntekt ha betydning for hvem som går hjemme og hvor mange måneder man har råd til å gå på dagpenger. Mor er fremdeles i de fleste tilfeller den som tjener minst. Det er i liten grad tradisjon for at far tar permisjon. Da vil det som oftest bli mor som går hjemme.
Danmark har heller ikke har noen fedrekvote. Derfor har likestillingen og de stakkars fedre i Danmark helt andre kår enn sine norske kollegaer.
At Norge er flink på likestilling, foreldrepermisjon og pappapermisjon er ikke noe landet er kommet sovende til. Dette er resultatet av målrettet jobbing og av at tøffe kvinner og menn har kjempet for sine rettigheter. For kvinnene; rettigheten til å delta på lik linje på arbeidsmarkedet. For mennene; retten til å delta på lik linje i forhold til barna.
Norge har tatt viktige politiske grep for å fremme likestillingen på begge områdene. Likestillingen kommer ikke av seg selv, og likestillingsarbeidet kan ikke neglisjeres. Det ser vi om vi sammenligner mitt fødeland Danmark med mitt hjemland Norge.
Den klassiske kvinnekampen sto sterkt i Danmark på 1970-tallet. Vi som har foreldre som var unge på 1970-tallet har gjennom hele oppveksten i stor grad tatt likestilling som en selvfølge. I Norge grep kanskje ikke kvinnekampen så bredt som i Danmark på 1970-tallet, og likestillingen er nok kommet noe senere, og mer gradvis.
Selv om likestillingen idealistisk sett er sterk i Danmark, hjelper det lite hvis man av økonomiske årsaker ikke har mulighet for å etterleve den.
I Danmark starta utviklingen av barnehagene for alvor i 1964, hvor alle Folketingets partier vedtok en reform, som utløste en storstilt utbygging.
Danske kvinner kom, blant annet derfor, ut på arbeidsmarkedet tidligere enn de norske. I Norge begynte satsingen på barnehager på 1970-tallet, men det var vanlig å gå hjemme med barna i mange år etter dette.
På daværende tidspunkt i 1990 var det, med få unntak, mor som gikk hjemme med barna. Innføringen av fedrekvoten kom i Norge med 4 uker i 1993, og fram til 2013 har det vært en jevn økning. I 2006 var det 6 uker, i 2009 10 uker og i 2013 var fedrekvoten på sin topp med 14 uker.
I Danmark har man ikke en fedrekvote slik vi kjenner det fra Norge. I Danmark gjorde man et halvhjertet forsøk med innføring av to ukers pappaperm i 1998, men ordningen ble avviklet etter fire år.
Statistikken viser ganske tydelig betydningen av den lovfestede pappakvoten. I år 2000 tok danske fedre 5,5 prosent av foreldrepermisjonen mens norske fedre tok 7,2 prosent. I 2009 hvor den lovfestede pappakvoten var steget til 10 uker tok de norske fedrene 11,6 prosent, de danske 7,3 prosent.
Politikken skrev i 2013, da pappakvoten var på sitt lengste i Norge, at norske menn tok ut 27,5 prosent av foreldrepermisjonen og danske menn tok 7,7 prosent. Året etter i 2014 ble pappakvoten redusert fra 14 til 10 uker.
Foreldrepermisjonsordningen i Norge er den beste i verden; både for mor, for far og for barnet. Det må vi være stolte av, og det må vi verne om! All statistikk og alle undersøkelser viser at hvor mye permisjon far tar, avhenger av lengden på den lovfestede pappakvoten. Sammenligningen med Danmark bygger opp om dette.
I Norge har vi stor fleksibilitet knyttet til foreldrepermisjonen, og hvordan familien ønsker å avvikle permisjonen påvirkes av mange faktorer både relatert til jobbsituasjon og familiesituasjon. Men det er viktig at samfunnet legger til rette for at det skal være både akseptert og helt vanlig at far tar permisjon.
Det er viktig at far blir en likeverdig omsorgsperson og ikke havner i en bakevje fra starten av. Dette er viktig både for mor, for far, for det norske samfunnet og ikke minst for barnet. Et moderne samfunn må legge til rette for at både far og mor kan ta del i omsorgen for barna og ta del i arbeidslivet på lik linje.
I anledningen den internasjonale kvinnedagen 8. mars vil jeg hylle den norske permisjonsordningen; både for dens lengde, dens fleksibilitet og dens evne til å se viktigheten av barnas to omsorgspersoner.