For rundt 200 personer – smekkfullt siden det var fra gamle-scena det skjedde, tok turen på Teaterfabrikken onsdag kveld.

- Dette hadde jeg overhodet ikke venta. I forkant gjetta jeg vel femti, men da de første begynte å dukke opp allerede en halv time før vi tenkte åpne dørene, begynte jeg å skjønne tegninga, sier Gjærde. Hun jobber til daglig som lærer ved Ålesund kulturskole og er også aktiv i musikklivet lokalt.

- Har du – eller dere, siden både partiene i bystyret samt Røde Kors, Norsk Folkehjelp og NTNUs studentparlament er med på laget, anstrengt dere veldig?

- Nei, men her er så mange entusiaster, en enorm vilje. Folk har spurt og ringt: «Er det noe jeg kan hjelpe til med?», forteller hun og rekker å bli litt blank i øynene, før hun slår over i vertinnerolla og hjelper noen av de sist ankomne med å finne stoler.

Skjemt og alvor

Ispedd musikalske innslag med duoen Lena Nymark og Dag-Filip Roaldsnes og med Eldrid Schrøder Kvalvik til å binde det heile sammen, blei tre temaer tatt opp fra scena gjennom opplysende, kunnskapsdelende samtaler – eller som den godeste Kvalvik sa det, da stipendiat Kine Berild Norheim ved NTNU som første kvinne ut satte seg til rette i en av stolene:

- Nå later vi to som vi er på kafé, og så får dere i salen lene dere tilbake og gjøre som når dere hører lydbok.

Og med det var den uformelle tonen satt. For selv om Norheim - som snakka om kvinner og yrkesliv, blant anna pirka i hvor få kvinnelige toppsjefer det er i Norge og spurte: «Hvorfor ikke jobbe for like mange kvinner som menn?» Eller understreka hvor viktig hun synes det er å få en smak av lederansvar i ung alder, slik hun selv gjorde allerede da hun valgte ungdomsbedrift på videregående. Eller peika på at feminisme handler om likestilling og like muligheter – ikke om å være likedan, var det også rom for hjertesukk. For eksempel om at hun som den travle småbarnsmora hun er, av og til kunne ha mest lyst til å legge seg under pulten og sove, og at det at hun ikke har gjort det enda skyldes at hun er redd for å bli oppdaga.

Fortsatt litt tabu

Etter Norheim var Shruti Sharma neste samtalepartner på scena. I tillegg til å være lege ved Ålesund sjukehus jobber hun også på overgrepsmottaket i Ålesund, og temaet var nettopp vold i nære relasjoner.

- Dette har det vært snakka om på 8. mars-arrangementer langt tilbake. Hvorfor er temaet aktuelt fortsatt? spurte Kvalvik.

- Fordi vold i nære relasjoner er noe som skjer nettopp innen husets fire vegger. Og det er fremdeles litt tabu å snakke om. Dette er ikke noe en lett forteller om til nabokona, og i tillegg er det både lett å føle skyld og bli dømt, var svaret.

Sharma mener budskapet om at det ikke er greit å slå andre, må innprentes fra barnsbein.

- Den der «vi trenger ikke snakke om det, det er jo logisk», duger ikke. Får du aldri beskjed om at noe ikke er greit, vel så er det ikke sikkert at du forstår at det ikke er greit. Dette må fores med teskje, sa hun. Sharma kunne for øvrig fortelle at overgrepsmottaket, som er for hele Sunnmøre og som både tar mot de som har vært utsatt for vold så vel som de som har vært utsatt for seksuelle overgrep, i fjor hadde 67 saker.

- Av disse var 16 voldssaker, der volden hadde skjedd rett forut. De to åra før der var antallet slike saker 36 og 37. Betyr dette at det faktisk er blitt mindre vold, eller tør ikke de som har blitt utsatt for den å ta kontakt? undra hun.

Thoresen om flyktninger

Etter ei kort pause var Vigdis Thoresen, Ålesund kommunes leder for flyktningtjenesten, siste ut. Hun fortalte villig vekk, både om at hun ved det hun beskrev som ei tilfeldighet fikk jobb ved Dikemark som 21-årig og at dette ble inngangsporten til det å jobbe med folk – og videre om vegen fram til den jobben hun har i dag. Hun blei også spurt om hvilke land det kommer flest flyktninger fra nå – og svarte Syria. Hun fortalte også at det er et lavere antall enslige mindreårige som er bosettingsklare ute i kommunene. På spørsmål om hva de som har lyst til å hjelpe noen skal gjøre for at det virkelig skal utgjøre en forskjell, var svaret kontant:

- Bruke tid – og forplikte seg. Det offentlige skal ikke gjøre alt, og jeg oppfordrer de som har mulighet til å for eksempel bli flyktningeguide hos Røde Kors eller anna. Når det gjelder det offentlige er våre viktigste oppgaver å bidra til at de får lære språk, får utdanning og blir sjølvhjulpne økonomisk. Det er ikke lett når de kommer fra krig og ofte har store brudd i skolegangen sin, sa hun.

Og med Thoresen var første utgave av Elise Gjærdes 8. mars-arrangement over.