– Jeg har vært nødt til å tenke fort, og handle raskt. Det har vært et beintøft år, sier 49-åringen med et skjevt blikk over brillekanten.
– Er du sliten?
– Ikke nå, men jeg var det for en uke siden. 15. mars åpnet Fellesverket Dragen. Da var en milepæl nådd, og jeg hadde sjans til å kjenne litt etter. Så avslappet som jeg er nå, har jeg ikke vært på lenge. Nå som alle aktivitetene er i gang, og flinke folk er engasjert som instruktører til Fargespill, Borgny og de andre prosjektene, kan jeg konsentrere meg om å sikre drifta framover. Jeg trenger ikke være høyt og lavt lenger.
Jan Hogne Christensen smiler og ser mot solstrålene som kjemper seg gjennom grått skydekket og inn i stua hans i Ålesund.
Den røde boligen i Røysegata deler han med moren sin Rigmor (70) og datteren Helle Sofie (17). De har hver sin leilighet, og i loftsleiligheten bodde hans bror Ole Christian.
Den har stått tom siden han døde brått i juli i fjor, 45 år gammel. Det skjedde like før Jan Hogne og hans medhjelpere skulle åpne Kulturhuset Dragen,- som var første trinn på det som nå er blitt et kultur- og aktivitetshus i Sunnmørspostens tidligere avishus i Storgata i Ålesund.
– Det var et sjokk. Ole Christian hadde en medfødt hjertefeil, men det var ingen ting som tydet på at den var livstruende, forteller Jan Hogne, som fant broren død da han kom hjem fra sommerferie.
– Jeg ringte til ham fra Åndalsnes uten å få svar. Da jeg sent på kvelden låste meg inn leiligheten min, hørte jeg at TV-en hans sto på. Det var såpass sent at jeg ikke ville forstyrre han. Neste dag hørte jeg fortsatt TV-en, men jeg gikk på jobb. Etter et par timer får jeg en dårlig følelse av at noe ikke stemmer,- drar hjem, låser meg inn i leiligheten hans. Og der ligger han død.
Jan Hogne blir stille, og forteller om en tøff tid som følger. Mens søknader til UDI, Røde Kors og andre nasjonale støtteordninger skrives, åpningen av kulturhuset planlegges, må han ordne med brorens begravelse.
– Jeg har mange venner, men Ole Christian var min sjelevenn. Med ham kunne jeg snakke om alt. Jeg savner ham veldig.
– Har du fått tid til å sørge?
– Nei, jeg har ikke det. Tapet kommer over meg i korte øyeblikk, og jeg kan føle sinne over at jeg plutselig ikke har noen bror lenger. Men så må jeg skyve følelsene unna, fordi det hele tiden er ting som må ordnes. Alt arbeidet med Fellesverket Dragen har gjort at jeg ikke har tatt meg tid til å sørge.
Vil sette opp Fargespill i Ålesund
– Det er mye annet jeg også har forsømt dette siste året, sier han og ramser opp med en oppgitt mine:
– Jeg har vært lite hjemme og har ikke hatt særlig tid til vennene og kjæresten min. Til datteren min Helle Sofie har jeg hele tiden sagt: Om fjorten dager, da skal jeg være mer hjemme og lage middag hver dag. Hun har ikke helt trodd på meg, for virkeligheten ble ikke slik. Alle timene jeg har brukt på Fellesverket Dragen har vært helt nødvendige. Og heldigvis er Helle Sofie også engasjert i flere av aktivitetene der. Uten at vi har hatt dette felles-engasjementet vet jeg ikke helt hvordan det ville gått.
Tøft møte med byen
Ungdom i Ålesund har fått ny møteplass
– Det var en kjæreste fra Florø som lokket meg til Ålesund i 1996. Jeg sa opp jobben min som salgssjef i en renholdsbedrift, flytta hit sammen med henne, og begynte å selge annonser for TV-Sunnmøre. Det gikk dårlig. Det ble slutt med dama, og etter kort tid var jeg uten jobb. Reklamesalg for lokal-TV var ikke lukrativt, slår han fast.
Etter det første fallet etablerte han Neptun Renhold sammen med en kamerat, men selskapet gikk konkurs.
– Det var en knalltøff tid, med mye jobbing, forteller Jon Hogne som hoppet videre til Reinholdspartner før han begynte i Industrivask. Samtidig fikk han ny kjæreste som raskt ble gravid.
I 1999 blir Helle Sofie født. Jon Hogne og barnets mor rakk ikke å flytte sammen, før forholdet var slutt.
Alenepappa
– Slik endte det. Vi var nok for raske på avtrekkeren. Denne perioden er en mørk del av livet mitt, men det å få barn var stort. Det fikk meg til å innse at jeg måtte skaffe meg et yrke med sikker inntekt og arbeidsforhold, og ikke minst tid til barnet. Jeg bestemt meg for å bli lærer, forteller han. Og i 2000 gikk ferden til Volda og lærerhøgskolen.
Som ferdigutdannet lærer kom Jan Hogne tilbake til Ålesund og tok seg jobb ved Volsdalen skole før han i 2015 begynte å undervise flyktninger og asylsøkere ved Ålesund voksenopplæringssenter.
Periodevis har Jon Hogne vært alenepappa for datteren ettersom hennes mor flytta til Østlandet da Helle Sofie var ni-ti år. Som 12-åring flytta hun etter, men for knapt tre år siden valgte Helle Sofie å komme tilbake til Ålesund.
– Godt å ha henne hjemme igjen, for jeg savnet veldig den daglige kontakten med henne, forteller Jan Hogne, som igjen fikk travle dager. Da han ble alenepappa igjen hadde han og lærerkollega Nina Johansen starta Borgny-prosjektet, som først ble bok og senere musikal om bybrannen i Ålesund.
– Å skape kultur har lenge vært et brennende ønske for meg. Jeg er temmelig impulsiv av meg, og kanskje ikke alltid like gjennomtenkt. Men er det ikke noen som heter at alt ordner seg for kjekke gutter? Og særlig meg som har så mange gode hjelpere, sier 49-åringen.
I løpet av kort tid har han nådd målet om å etablere et kultur- og aktivitetshus for rundt 175 barn og unge i fast ukentlig aktivitet, vel femti frivillige og tolv voksne som jobber i ulike stillingsstørrelser for å drive barneteatergrupper, kor, leksehjelp, gatemegling, flyktningretta prosjekt og en rekke andre aktiviteter.
Flink fyr
Bare fantasien setter grenser for de unge
Slik beskriver venner og kollegaer Jan Hogne, som slett ikke er overrasket over at det er nettopp han som har klart å få Fellesverket Dragen i gang og tre millioner nasjonale kroner til prosjektet gjennom Røde Kors, BUFDIR og MDI.
– Men han er ingen bulldoser som durer fram uten tanke for andre, legges det til:
– Tvert imot er han veldig inkluderende, sosial, leken, oppfinnsom, flink til å skape god stemning og samle folk rundt seg. Ikke minst innser han sine begrensninger, ber om hjelp der han trenger det. Jan Hogne er ingen musiker. Derfor er det andre som har laget og spiller musikken i Borgny-musikalen.
Ikke helt topp
Kulturell smeltedigel
– Stor entusiasme, liten framgang, sies det om han som musiker.
– Utrolig morsomt, sier han som er kjent for å hive seg på det meste med vekslende hell. Årskortet på treningssenteret ligger ubrukt, men Jan Hogne kan se tilbake på en fotballkarriere på Florøs 2. divisjonslag.
– Vi spilte mot Liverpools old boys-lag, og tapte så det sang, sier han smilende om det stolte minnet.
Flyskrekk har han, og var som han selv uttrykker det: dritredd da han som innflytter til Ålesund skrev boka om Borgny, og begynte å pirke bort i bybrannen.
– Jeg la hodet på hoggestabben, men jeg er fortsatt ikke hodeløs, ler 49-åringen som har en drøss ideer og planer svirrende i topplokket.
– Skriving ønsker jeg å gjøre mer av, og har allerede ideen klar til en tredje bok i Borgny-serien, men det spørs når jeg får tid, sier han med et sukk. For først skal han få drifta av Fellesverket Dragen på skinner, og så må det skaffes lokale sponsorere.
– Vi har penger til drift fram til nyttår, og jeg garanterer at Fargespill settes opp til høsten. Det er stressende å ikke være sikret lenger fram i tid, men vi har allerede godt samarbeid med Ålesund kommune. Det er få prosjekt som er så innafor kommunens satsing på barn, ungdom og frivillighet som det Fellesverket Dragen driver med, så jeg satser på at økonomien ordner seg, sier Jan Hogne Christiansen som på det private plan skal bruke mer tid på sin russiske kjæreste.
– Aza er ikke interessert i kultur. Og det er sikkert like greit, sier han litt nølende.
– For da får jeg tankene bort fra Borgny og Fellesverket Dragen. Litt i hvert fall.