Bygdebladet er klaget inn for Pressens faglige utvalg (PFU) etter omtalen av tidligere Ørskog-ordfører Karen Simonnes Aanes.
Det er bror og tidligere redaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, som har klaget.
Fikk kraftig kritikk
Ørskog-ordføreren ble utsatt for kritikk, uten at hun fikk anledning til å svare på beskyldningene, ifølge klagen.
På forsiden stilte Bygdebladet spørsmål om hun burde trekke seg, og videre at ordføreren på nytt var i gang med «korte sjukmeldingar frå veke til veke».
«M.a. har ho meldt forfall til tre viktige ordførarsamlingar for planlegginga av nye Ålesund kommune - utan å skaffe erstattar. Det er på det reine at Ørskog no lir under manglande politisk styring», sto det på forsiden.
Over to sider inne i avisa ble situasjonen brettet ut, uten at ordføreren fikk mulighet til samtidig imøtegåelse, ifølge klagen.
Helge Simonnes vil at PFU skal ta stilling til dette. Han mener også at Bygdebladet har sviktet på synliggjøring av skillet mellom kommentar og reportasje i førstesideoppslaget 13. desember 2016.
Klageorgan
PFU er et klageorgan som skal ivareta etisk og faglig standard i norsk presse, blant annet etter Vær varsom-plakaten.
Ifølge redaktør Reidar Opsal ivaretok Bygdebladet retten til imøtegåelse fordi de opplyste til ordføreren at avisa skulle kjøre en større sak om ordførersituasjonen. De opplyste at de vinklet på at Ørskog ikke hadde møtt på møter i arbeidsutvalget for nye Ålesund kommune, ifølge Opsal.
Ordføreren hadde svart «ingen kommentar før etter sjukmeldingsperioden», og ifølge Opsal forholdt Bygdebladet seg til dette.
Avisa kunne ha skrevet «meiner Bygdebladet» på forsiden, men ifølge Opsal var ikke det nødvendig for at folk skulle forstå at det var avisa som stilte spørsmål om ordføreren burde trekke seg.
Skrev egen tekst i redaktørens navn
Sunnmørsposten har fått innsyn i de foreløpige sakspapirene hos PFU.
Papirene viser at Helge Simonnes forsøkte å få redaktør Reidar Opsal og Bygdebladet til å rette opp – med å skrive en ny tekst, signert av Opsal.
Skrev forslag til beklagelse
I utkastet som Simonnes skrev på vegne av Opsal står det at Bygdebladet ikke hadde kildegrunnlag for å hevde at andre mente ordføreren burde trekke seg, og at redaksjonen skal markere et tydelig skille mellom kommentar og reportasje.
I tillegg foreslo Simonnes at det skulle stå at det ikke var grunnlag for påstanden om at ordføreren ikke hadde skaffet vikar, og at avisa ikke hadde vært våkne nok presseetisk. Til slutt blir det poengtert at ordføreren burde fått sjansen til å kommentere påstandene.
Bla øverst i karusellen for å se hele forslaget Simonnes mente Opsal burde ha på trykk.
«Påhalden penn»
Sakspapirene viser at Opsal reagerer kraftig på at Simonnes ville diktere i hans navn.
– Fredag 16. desember ringer Helge Simonnes, tidligere sjefsredaktør i Vårt Land og bror til ordføreren. Han forteller at han ser på saka om søsteren og vurderer PFU-klage mot Bygdebladet. Han foreslår at vi kan komme til en ordning og vil sende over forslag til tekst.
– Mandag morgen ligger eposten fra Helge Simonnes i innboksen min: En lederartikkel - underskrevet av Reidar Opsal, ansvarlig redaktør (!). Provosert over den garva pressemannen sitt forsøk på hersketeknikker ringer vi tilbake og melder at vi ikke vil skrive lederartikler med «påhalden penn». Samtidig blir han oppfordret til å bruke leserbrevsidene, med fullt navn, og/eller gjøre alvor av klagen til PFU.
Ville hjelpe redaktøren
Helge Simmones har skrevet et tilsvar til PFU rundt kommentarene fra Opsal.
– Jeg tok kontakt med Reidar Opsal fredag 16. desember. Vi hadde en rolig samtale og ble enige om at jeg skulle skrive noen formuleringer og sende de over innen mandag morgen. Jeg hadde som mål å gjøre dette enklest mulig for redaktøren, og skrev etter min mening en balansert tekst. Ofte ser vi at redaktører forsøker å unngå beklagelse ved å tilby at man kan få inn leserinnlegg. Det var uaktuelt for meg. Når man har gjort en presseetisk feil, er det redaktøren i avisen som skal beklage det som er gjort. Derfor var det viktig for meg å understreke at dette ikke var et leserinnlegg fra meg, men at det var redaktørens tekst – et forsøk på få løst saka på minnelig vis og unngå en klage til PFU. Redaktøren er i sin fulle rett til ikke å komme med en beklagelse, men jeg synes begrunnelsen fra Opsal er underlig. Det som står i en tekst fra redaktøren er jo for uttrykk hans mening. Hvem som kommet med forslag til tekstformuleringer er underordnet.
– Det er kun redaktøren som kan beklage det jeg mente var presseetiske feil. Redaktøren står selvsagt fritt til å skrive hva han vil, og jeg har ingen dikteringsmyndighet. Det er ingen som har sagt at dette skulle være en lederartikkel, utdyper Simonnes overfor smp.no.