Det sier Rune Methi, senior prosjektleder i det Norsk-Russiske Handelskammer (NRHK). Opplysningene har han fra russernes egne ekspertorganisasjoner.

Russerne er med andre ord smertelig klar over situasjonen. Det er også sunnmørsk maritim industri – dog uten smerte: De vil mer enn gjerne bygge og utruste nye fiskebåter for russerne. En av dem er konsernsjef Rolf Fiskerstrand.

Innpass i Russland – Vi er en stor maritim gruppe med mange bedrifter fra Sunnmøre som jobber hardt for å få inn den maritime industrien, sier Rolf Fiskerstrand.

I tre år har han sittet i styret for Norsk-Russisk Handelskammer. Han kjenner etter hvert forholdene i Russland godt. På Fiskerstrand Verft har de jobbet mot Russland i 16-17 år, men da i form av reparasjoner.

– Det er litt tilfeldig at jeg ble kontaktet av handelskammeret i 2014. De ville ha et arrangement i Ålesund, forteller Fiskerstrand.

Utenfor kontorvinduet hans ligger en rekke båter som vitner om høy aktivitet.

4-500 arbeidere i sving

Akkurat nå har Fiskerstrand Verft mer enn nok å gjøre. 4-500 arbeidere er i sving. I tillegg til diverse reparasjoner holder de på med tre nybygg.

– To brønnbåter og ei ferje. Den ene brønnbåten skal leveres etter påske, den andre til sommeren. Vi har ei ferje ved kai, men i løpet av uken kommer også et nytt ferjeskrog fra Klaipeda i Litauen. Begge ferjene skal gå på biodiesel i hybrid med batteri, opplyser konsernsjefen.

Fiskerstrand sitter også i styret for Norsk Industri Maritim som dekker design, skipsbygging og skipsutstyr og er dessuten medlem i MARUT, som er et maritimt strategisk råd for næringsminister Monica Mæland.

Frieri i Murmansk

Konferanse i Murmansk Tema for konferansen er blant annet den utrangerte russiske fiskeflåten. I midten guvernør for Murmansk region, Marina Kovtun, som åpnet konferansen.

Nylig deltok Rolf Fiskerstrand og en rekke andre representanter fra sunnmørsk maritimt næringsliv på en stor internasjonal konferanse i Murmansk der nettopp fornyelse av den russiske fiskeflåten var tema.

Her ble det antydet at det er behov for å bygge rundt 50 nye trålere i Russland.

Fiskerstrand holdt et innlegg som var et frieri om industrielt samarbeid innen maritimt sektor: når det gjelder design, redskap, skipsutstyr og skipsbygging.

Konferansen var arrangert av handels- og industrikamrene i Norge og Russland og ble åpnet av guvernøren for Murmansk-regionen, Marina Kovtun, og den norske generalkonsulen i Murmansk, Ole Andreas Lindemann.

Gjennom workshoper fikk den enkelte sunnmørsbedrift presentere seg sjøl. Og etterpå ble det besøk til flere store rederier.

– På konferansen møtte jeg fiskeriforskere og biologer som skrøt av et konstruktivt samarbeid mellom Norge og Russland når det gjelder bestand og kvoter, forteller Fiskerstrand.

Trenger minst 50 nye trålere

– Du kan regne antall russiske nybygg på en hånd, skrev www.tass.ru i forbindelse med Murmansk-konferansen.

– For hvert nybygg eksisterer det hundrevis av gamle fiskefartøy. Men fiskeriselskapene har ikke penger å bygge for.

– Vi tror ikke Russland har nok kapasitet sjøl til å bygge fiskebåter. Derfor jobber vi for å få en slags deling på det med utgangspunkt i den maritime klynga i Møre og Romsdal, sier Fiskerstrand.

– Russerne har en fiskeflåte på over 1.000 større båter som fisker i det nordlige Barentshav, i Stillehavet og Svartehavet/Kaspiske hav. Rundt 15-20 prosent fisker i Barentshavet, resten i Stillehavet og andre steder. I stor grad er dette annenhånds fartøy.

– Det er hevet over tvil at russerne nå må bygge et stort antall nye fiskebåter. Det er betydelig behov for mellom- og stortonnasje; fra 45 til 100 meter, sier Rune Methi.

– På konferansen ble det ikke sagt så mye om tempo, så vi må vente litt til vi får detaljene i det russiske programmet, sier Fiskerstrand.

Nye kvoter er inngangsporten

– Inngangsporten er de nye fiskekvotene som Russland skal tildele i 2018.

De skal gjelde for 15 år og gjør det mulig å bygge nye fiskebåter.

De langsiktige kvotene gir stor grad av forutsigbarhet og dermed også en ny mulighet og evne til å investere i nybygg, forklarer Fiskerstrand.

– De nye kvotene som deles ut

i 2018 vil være en boost for det mulige samarbeidet vi ser for oss, sier Rune Methi.

Kan erstatte offshorebølgen

– Mulighetene for norsk verftsindustri gjelder ikke bare her i distriktet. Dette er et spennende marked som til en viss grad kan være med å erstatte offshorebølgen for norsk verftsindustri, påpeker Fiskerstrand.

NRHK har etablert et prosjekt – med støtte fra Innovasjon Norge – som nettopp skal gi den norske maritime klynga tilgang til å bygge og levere utstyr til den russiske maritime industrien.

– Vi må imidlertid ha litt tålmodighet. Dette kan skje i løpet av de kommende åra. Men vi må være forberedt på at det er en hel jobb å selge seg inn. Her kreves nok erfaring på Russland.

Vi må dessuten forvente internasjonal konkurranse, sier Fiskerstrand.

En politisk jobb

– Russerne kan ikke bygge fiskebåtene sjøl?

– Når det gjelder skipsdesign, fiskeredskap, filetfabrikker, osv. så har ikke russerne dette sjøl. De sa rett ut at her er Norge best.

Når det gjelder skipsbygging er forholdene omvendt. Det russiske regelverket sørger for at det skal være en kobling mellom det å få kvoter og å bygge i Russland, blant annet for å bygge opp egen kompetanse. Men russerne både ser og forstår nok at de ikke har kapasitet nok til å bygge sjøl.

Her ligger en jobb mot politiske myndigheter om å finne en samarbeidsmodell, sier Fiskerstrand.

Mæland til Moskva

Til Moskva Mot slutten av april reiser næringsminister Monica Mæland til Moskva for å ha samtaler med sin russiske kollega, statsråd Sergej Donskoj. Arkiv.

Mot slutten av april reiser næringsminister Monica Mæland til Moskva for å ha samtaler med sin russiske kollega, statsråd Sergej Donskoj. Det blir de første samtalene på dette nivået på flere år mellom Norge og Russland.

På kommisjonsmøtet i Moskva skal også Rolf Fiskerstrand holde et innlegg om den maritime klynga og muligheter for samarbeid.

Båndlagt av marinefartøy

Også Methi snakker om russernes begrensede kapasitet til å bygge nye fiskefartøy:

– Russerne vil bygge sjøl. Men mesteparten av verftskapasiteten deres er båndlagt av marinefartøy. Hele Russland har ca. 17 prosent ledig verftskapasitet.

Fornying av fiskeflåten henger også sammen med hva de klarer å få til for å finansiere nybygg.

Ut fra det faktum at man har gammel tonnasje, er det klokt å intensivere et nybyggingsprogram, etter at fiskerkvotene er distribuert fra og med 2018.

Dette er en viktig del av det bilaterale bildet mellom Norge og Russland som ikke er sanksjonert. Tidligere er det inngått sanksjoner når det gjelder olje- og gassaktiviteter mellom de to landene. Ellers har russerne motsanksjoner på import av norsk sjømat, opplyser Methi.

Gyllen mulighet for klynga

Han forteller at Norsk-Russisk Handelskammer starta et profileringsprogram allerede i fjor høst, med kick off under en stor konferanse i Oslo: Norwegian Russian Business Forum.

– Det viktigste for oss nå er at det finnes en verdensledende maritim klynge som har en gyllen mulighet til å komme inn i et stort fornyelsesprogram av den russiske fiskeflåten. Senere har vi besøkt ulike verft i området rundt St. Petersburg. I tillegg har vi hatt studieturer til russisk fjernøsten: Vladivostok og Kamtsjatka-halvøya der vi har fått en rekke positive tilbakemeldinger.

Det er et sterkt ønske fra russiske fiskebåtredere, verftsindustri og russiske myndigheter om at vi skal være sterkt til stede og profilere norsk maritimt design, utstyrs- og verftsindustri som har et internasjonalt omdømme i verdensklasse.

Alle drar i samme retning. Vi skal ha en stor norsk paviljong på NEVA, en stor messe som går av stabelen i St. Petersburg til høsten. NEVA er det største maritime forumet i Russland og en viktig møteplass for skipping, skipsbygging, havner og offshore energi.

Vi planlegger også en stor norsk delegasjon til Vladivostok til høsten der russerne arrangerer en stor konferanse. Vi stiller også med foredragsholdere fra det maritime miljøet i Norge, forteller Rune Methi.

Mot slutten av april reiser næringsminister Monica Mæland til Moskva for å ha samtaler med sin russiske kollega, statsråd Sergej Donskoj. Arkiv. Foto: Knut Arne Aarset