Over 40 etablerte og nye frivillige medarbeidere i Kirkens SOS deltok forrige uke på kurset safeTALK i regi av VIVAT selvmordsforebygging. Rita Småvik ved RVTS Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt) holdt kurset både i Ålesund og Molde. Hun var opptatt av at selv om selvmord er et vanskelig tema, er det likevel viktig å snakke om selvmord, åpent og direkte.
– Det kommer gjerne et vendepunkt i en samtale, men dette må komme fra personen selv, sier Rita Småvik.
Å leve med tapt liv
Styrke den enkelte
Halvdagskurset handlet om å styrke den enkelte person sin årvåkenhet om selvmord både som frivillig i Kirkens SOS og privat. Tanken er at dette kan bidra til et samfunn som er mer beskyttet mot selvmord. For det er ikke alltid at de som har selvmordstanker faktisk ønsker å dø, sier Småvik:
– De av oss som strever med selvmordstanker har gjerne ikke et ønske om å dø, men klarer ikke å se hvordan man skal leve livet sitt, sier hun, og legger til:
– Vi må våge å møte den andre i tankene om døden og være villig til å lytte, først da kan de igjen få kontakt med ønsket og lysten til å leve.
En verktøykasse
Frivillige i Kirkens SOS får opplæring i å spørre de som ringer eller skriver om selvmord gjennom det obligatoriske innføringskurset som alle gjennomgår. Likevel kan det oppleves utfordrende. Økt årvåkenhet om selvmord er i følge Småvik ikke tilstrekkelig, man trenger i tillegg å ha noen verktøy slik at man har blir i stand til å gjøre noe konkret.
– Dette kan SafeTALK bidra til gjennom en modell som kan bruke både når man har vakt i Kirkens SOS og ellers i lokalsamfunnet, sier daglig leder i Kirkens SOS Møre og Romsdal, Hilde Lillestøl.
Hun forteller at tilbakemeldingene fra de frivillige medarbeiderne i Kirkens SOS var at dette var en veldig nyttig kurskveld. Det ble understreket at man som hjelper ikke kan løse alle problemer der og da, men det viktigste er å oppdage og å sørge for sikkerhet. En del av safeTALK er derfor å sette vedkommende som strever i kontakt med noen som kan være en ressurs i fortsettelsen . Dette kan være fastlege, helsesøster eller en annen organisasjon.
– I 2016 omhandlet 15 prosent av telefonhenvendelsene våre selvmord, mens hele 50 prosent av de som tok kontakt via chat fortalte om selvskading eller selvmord, påpeker Lillestøl.