Etter pinse er det avspark for prosjektet som er et samarbeid mellom Runde Miljøsenter og Innolipid AS i Ålesund.

– Først må vi blø litt, sier Asgeir Sæbø, adm.dir. i Innolipid AS og forklarer:

– Prosjektet faller mellom alle stoler når det gjelder støtteordninger. Det har for lite forskningsinnhold for Forskningsrådet, og for lite bedriftsinnovasjon for Innovasjon Norge.

Men aktørene setter i gang likevel og lager en biobank med fysiske prøver av marine råvarer som skal oppbevares på Runde Miljøsenter.

– Nedfryste proteinprøver der fett og vann er fjernet, pakket i vakuum, veldig stabilt. Vi skal også lagre oljeprøver, forklarer Sæbø.

Skal skape ringvirkninger

Silderogn Daglig leder ved Runde Miljøsenter, Nils-Roar Hareide, med eksemplar av tørka silderogn og olje.

Selve lagringen krever ikke veldig mye plass. I tillegg må en person være sysselsatt for å røkte den nye biobanken.

– Håpet er at det skal startes forskningssamarbeid som et resultat av denne bio-databasebanken. At dette etter hvert skal bli en ressurs for innovativ industri, gründermiljø og forskningsmiljø fra hele verden.

Når noe blir oppdaget kan også forskningsmidlene komme, påpeker han.

Gratis for alle

Biobanken skal gjøres gratis for hele verden.

– Det høres edelt ut. Hvor er businessen i dette?

– Det kommer ikke over natta. Vi må synliggjøre ressursene vi sitter på. De må opp fra havet, løftes fram og vises for hele verden. For forskere som er ute etter prøver.

Det er i dag ikke stor etterspørsel. Men noen få prøver kan starte store prosjekt.

– Jeg har sjøl lett på nettet etter noe tilsvarende, men aldri funnet noe. Det til tross for at det blir tatt opp og lagret masse prøver er de ikke lagret i noen biobank. Dette blir ganske unikt hvis vi får det til. Vi bare begynner, sier Sæbø.

Tror på vekst for «blå åker»: – Eksportverdien av sjømat vil seksdobles innen 2050

Betalt for restråstoff

– De første prøvene som skal gjøres tilgjengelig i bio databasebanken på Runde vil bli hentet fra restråstoff som produseres ved landanlegg som tar imot torsk, sei, hyse og andre fiskeslag innenfor kvitfisksektoren.

Fordi torskeinnsiget har vært mye mindre enn før har landanleggene i Møre og Romsdal de senere år hatt svikt i råstofftilførselen av fersk fisk.

Lønnsomhet Sæbø forteller at landanleggene som tar imot fisk har hatt svikt i råstofftilførselen av fersk fisk de siste to årene. En mulighet for å opprettholde lønnsomheten er å ta vare på hoder, skinn, bein og innmat og få rimelig godt betalt for dette.

Det igjen har ført til at store deler av kystflåten i fylket har fisket kvotene sine i nord.

Sæbø peker på at svikt i råstofftilgang for lokale fiskemottak kan ha konsekvenser for mottakskapasiteten i vår region i framtida. Rundt 4000 tonn restråstoff produseres ved landanleggene her i fylket. Det blir sendt til sildemelfabrikker uten at de får betalt for annet enn frakten.

Professor Ola Grytten: – Fiske er i ferd med å bli finans, og det kan fort blir kortsiktig tankegang

Tar tid å bygge

– Det tar sin tid å bygge opp en plattform. Slik det gjorde med grunnkartene. Håpet er at det skal startes forskningssamarbeid i kjølvannet av dette og at det kan fungere som en pådriver til undervisningsaktivitet, sier Sæbø.

– Innolipid AS kan være en ressurs i bakhånd hvis noen vil ha større mengder og kompetanse på et produkt. Eller de etterspør analytiske og tekniske ting rundt produktet.

Les flere av Sunnmørspostens saker om fiskeri.

– Vi har kompetanse på analyse. Vi fikk nettopp et prosjekt til seks millioner kroner på vegne av Aker Biomarine og Calamus, som driver med hoppekreps, samt Vedde, sier Sæbø.

– Vi skal utvikle protein med god effekt. Dette er blant annet etterspurt i kosttilskuddsmarkedet. Problemet har lenge vært kvalitet når det gjelder lukt og smak, sier han.